Norske kommuner hadde i underkant av 4000 årsverk viet til rusarbeid i virksomhetsåret 2013, viser Helsedirektoratets rapport om kommunalt rusarbeid. Det er en tre prosent nedgang sammenlignet med 2012. Den årlige rapporten utkommer for fjerde gang.
– Dersom nedgangen i årsverk er reell, er det dårlige nyheter. Det er ingenting som skulle tilsi at behovet innen sektoren er blitt mindre, kommenterer ROP-leder Lars Lien.
Han mener likevel til forsiktighet. Fire år er kort tid, og det kan være årlige variasjoner. Tallene bør også sees opp mot utviklingen av årsverk innen psykisk helse da det kan være forskyvninger eller organisatoriske endringer som gjør at ansatte havner i den ene eller andre sektoren, sier Lien.
Les også: Kommunalt rusarbeid, rapport fra Helsedirektoratet
Oslo har flest årsverk per innbygger
Oslo er det fylket som har flest årsverk til kommunalt rusarbeid per 1000 innbyggere, med 1,3 årsverk per 1000 innbyggere. Telemark og Finnmark følger like etter med omtrent ett årsverk per 1000 innbyggere. Færrest årsverk per innbygger har Akershus, med 0,48 årsverk per 1000 innbyggere.
De fleste jobber med bolig
De klart fleste årsverkene er knyttet til oppfølgingstjenester i boliger (31 prosent), med ruskonsulenter (23 prosent) og tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne (13 prosent) på de neste to plassene.
– Det er rimelig at flest årsverk knyttes til bolig da mange av pasientene med størst hjelpebehov bør få sin behandling og oppfølging i egenbolig. Det tallene ikke sier noe om er kvaliteten på den omsorgen som gis, påpeker Lien.
Det er færrest kommunale årsverk innen lavterskeltjenester og oppsøkende/ambulante tjenester. Denne fordelingen har vært stabil i de fire årene rapporten er blitt utgitt.
Les også: Et nytt liv med bolig
Flertallet er uten videreutdanning i rus
Når det gjelder de ansattes kompetanse, blir de fleste årsverkene utført av personell som har helse/sosialfaglig høg-skoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid (37 prosent). Bruk av ufaglært arbeidskraft er vanlig – rundt 10 prosent av årsverkene er bemannet med ufaglært personell.
– Vi ønsker at flere yrkesgrupper utenfor helsesektoren skal ta del i arbeidet med denne pasientgruppen. Det kan være spesialister på aktivitet, bolig og, ikke minst, i å finne arbeid. Dersom disse yrkesgruppene regnes som ufaglærte, er jeg mindre bekymret enn om kommunen ansetter «billigere» arbeidskraft for å spare penger. Kommunen har en plikt til å sørge for at alle ansatte har en fagutdanning, understreker ROP-leder Lien.
Les også: Gir individuell jobbstøtte
Gjennomføres få brukerundersøkelser
Rapporten viser at det gjennomføres få brukerundersøkelser innen kommunalt rusarbeid. Mindre enn en tredel av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser. Tendensen er at større kommuner gjennomfører slike undersøkelser oftere enn mindre kommuner.
Halvparten av brukere har ikke ansvarsgrupper
Omtrent halvparten av kommunene oppgir at tjenestemottakerne «i stor-» eller «i svært stor grad» har fått etablert egne ansvarsgrupper rundt seg i kommunene. Også her er tendensen at brukere i store kommuner oftere får etablert ansvarsgruppe enn brukere i mindre kommuner.
Dekker innbyggernes behov «i noen grad»
I årets rapport ble kommunene spurt om å vurdere i hvilken grad det kommunale rusarbeidet dekker innbyggernes behov. 26 prosent mener de i «svært stor» eller «stor grad» dekker behovet, mens 59 prosent oppgir at de i «noen grad» klarer å dekke innbyggernes behov. 13 prosent av kommunene svarer at de i «liten-» eller «svært liten grad» klarer å dekke innbyggernes behov.