Grisgrendte strøk
Fakta
FACT er forkortelsen for Flexible Assertive Community Treatment. Det er en behandlingsmodell hvor tverrfaglig sammensatte team, yter oppsøkende og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige rus og eller psykiske lidelser.
Les mer om: ACT og FACT
Norske helsemyndigheter har satset stort på etableringen av FACT-team. Per i dag er det etablert rundt 80 team i Norge. Flere av disse holder til i distriktskommuner hvor avstandene er betydelige og innbyggertallet lavt.
- Det står i stor kontrast til nederlandske forhold, hvor modellen opprinnelig ble utviklet. Av den grunn har det vært knyttet flere spørsmål til hvordan FACT-modellen fungerer i norske distrikter, sier stipendiat Kristin Trane.
Trane jobber til daglig ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), hvor hun blant annet er prosjektleder for FACT ung-satsingen. I tillegg er hun stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Nylig publiserte hun en studie hvor hun har sett nærmere på hvordan FACT-team ute i norske distrikter har etablert og tilpasset modellen til sine lokale forhold.
I studien intervjuet hun teamledere fra fem FACT-team, som er lokalisert i såkalte rurale strøk. Teamlederne fikk spørsmål om hvilke elementer i FACT-modellen de synes var spesielt utfordrende grunnet lokale forhold, samt hvilke tilpasninger de har gjort til modellen
Krevende å tilby tverrfaglig behandling
De fleste teamlederne trakk frem utfordringen med å jobbe ut fra den tverrfaglige teamtilnærmingen. Tilgangen til de ulike fagpersonene og rollene i teamene varierte, og utskiftingene av medarbeidere var relativt hyppig i noen team, forteller Trane.
Det gjenspeiles i sitatet, som er hentet fra forskningsartikkelen:
“Det har vært sånn i lang tid. Vi har hatt en psykiater i 2 uker, og så kommer det en ny.”
Høy turnover utfordrer muligheten for kontinuitet. Utfordringer med å få tak i nødvendig fagkompetanse synes å være en av grunnene til at noen team har mange delte stillinger. Denne tilpasningen gjør det krevende å jobbe i tråd med modellen, ifølge funnene i studien.
Å jobbe ut fra den tverrfaglige teamtilnærmingen ble også utfordret av de lange avstandene.
- Hvem som følger opp hvilke brukere handler noen ganger mer om geografi, enn om kompetanse og rolle i teamet. Det er ikke ideelt, kommenterer Trane.
Les også: Norske FACT-team jobber i en strukturell motvind - men lar seg ikke stoppe
Benytter tiden aktivt
En annen utfordring for rurale FACT-team er muligheten til å drive intensiv oppsøkende behandling.
- Reiseavstandene i enkelte områder kan være opp til 2,5 time én vei. Da blir det nesten en uoverkommelig oppgave å skulle yte intensiv oppsøkende behandling flere dager i uke, sier Trane.
Noen team har imidlertid tilpasset seg og benytter reisetiden til andre arbeidsoppgaver.
- Enkelte team bruker kjøretiden aktivt. De gjennomfører oppfølgingssamtaler og avklaringsmøter mens de likevel sitter i bilen. Det er en form for effektivisering og modifisering av FACT-modellen som jeg tenker er formålstjenlig. Det er svært ressurskrevende å skulle kjøre lange avstander for å følge opp enkeltpasienter. Da er det fint å kunne nyttegjøre seg av denne tiden, kommenterer Trane.
Hun trekker også frem at noen team bruker digitale verktøy for å øke kontaktfrekvensen med brukerne, mens andre delegerer noen av oppgavene til andre tjenester som har tettere geografisk nærhet til brukeren.
Tilpasninger av modellen
For å få FACT-modellen til å fungere under gitte kontekstuelle forholdene har teamene justert og tilpasset modellen på flere ulike måter. I studien identifiserte Trane åtte ulike tilpasninger.
- Noen av tilpasningene kan sees som er innovative, og ivaretar intensjonen med FACT-modellen. Andre gjør det mer krevende å jobbe i tråd med modellen, sier Trane.
En av justeringene som Trane finner mest utfordrende, er redusert bruk av tavlemøter.
Tavlemøtene har en viktig funksjon i FACT-modellen. I disse møtene går teamet gjennom brukerne sine i fellesskap og diskuterer seg frem til hvilken oppfølging den enkelte trenger og hvem som skal følge opp. Dette bidrar til at alle ansatte i teamet kan samarbeide om brukerne, og at ingen medarbeidere blir sittende alene med oppfølgingen.
- Redusert bruk av tavlemøter utfordrer teamsamarbeidet og grunntanken med FACT-modellen. Skal man få brukt den tverrfaglige teamtilnærmingen og virkelig gitt helhetlig og sammenhengende behandling, er disse møtene viktige, poengterer Trane.
Det trenger ikke å innebære at alle teammedlemmene skal være fysisk samlet.
- Geografisk spredning av teammedlemmene kan fungere. Det fordrer imidlertid et tydelig fokus på at man er et team, og at det jobbes aktivt og bevisst med å styrke teamet og at en likevel jobber ut fra den tverrfaglige teamtilnærmingen. Teamene skal ikke være samarbeidspartnere bare, de skal være team som jobber daglig sammen, sier Trane.
Kan fungere godt i rurale strøk
Hun mener FACT-modellen er nyttig, også i mange rurale strøk i Norge, men påpeker at det synes som om det er en grense for hvor lange avstander og hvor lite befolkningsgrunnlag det kan være i et område for å etablere team.
Samtidig, ved å ta i bruk flere av tilpasningene studien identifiserte kan modellens potensiale i rurale regioner øke, mener Trane. Hun mener imidlertid det er viktig at en tar høyde for at team i rurale regioner er mer ressurskrevende.
- Det bør likevel ikke være en grunn til å ikke etablere team, sier Trane og viser til prinsippet om at alle bør ha lik tilgang til tjenester uavhengig av hvor de bor.
Forskningsartikkelen er publisert i det akademiske tidsskriftet Frontiers in Public Health.
Les forskningsartikkelen: Flexible Assertive Community Treatment in Rural and Remote Areas: A Qualitative Study of the Challenges and Adaptations of the Model