- For at nye innovasjoner, som FACT-team, skal bli del av eksisterende systemer, er de avhengig av å bli inkludert som del av dette systemet. Det kan for eksempel oppstå konkurranse eller motstand mot endring. Det virker ikke som at det er tilfelle blant de samarbeidspartnerne vi har studert. Teamene virker å ha blitt tatt godt imot av flere av deres samarbeidspartnere, og behovet for en tjeneste som FACT-team ser ut til å ha vært viktig, sier Kristin Trane, faglig rådgiver i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. FACT-team er oppsøkende, tverrfaglige behandlingsteam der behandlingen flyttes ut av kontor og institusjon og inn til brukerens hjem og nærmiljø.
Påfallende positive til FACT
- Det var nesten påfallende positivitet til teamene i intervjuene. Det ser ut som at det har vært behov for en tjeneste som FACT-team blant de ulike tjenestene som ble intervjuet. Norge har et komplekst system, og noen tenkte at endelig kommer noen og bygger bro mellom tjenestene. FACT-teamene blir beskrevet som å se både kommunen og spesialisthelsetjenestens perspektiv. At de ser helheten og bidrar til kortere vei inn til spesialisthelsetjenesten for kommunene, sier Trane.
Trane har analysert intervjuer av samarbeidspartnere til seks FACT-team. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført tre år etter at FACT-teamene var blitt implementert. Totalt 40 samarbeidspartnere deltok, primært ledere. 21 var fra kommunen, og 19 var fra spesialisthelsetjenesten.
Gode på samarbeid
Teamene blir beskrevet som en god samarbeidspartner av de fleste. Trane forteller at mye av det teamene gjør, stemmer godt overens med hva en del forskning har funnet kan fremme godt samarbeid.
- Det virker som at FACT-teamene gjør en del kloke ting. Flere av teamene legger blant annet til rette for faste møter, og de beskrives som lette å få tak i, at de tar telefonen eller ringer tilbake. For flere blir dette en kontrast til hvordan de kan oppleve kontakten med en del andre tjenester, sier NKROP-stipendiaten, og forteller at studier har vist at noen av de som jobber i dette systemet fra før, ofte har problemer med å få tak i hverandre.
Bedring med oppfølging av ACT-team
Trygger de andre tjenestene
FACT-teamene blir også beskrevet som fleksible og at de ofte hiver seg raskt rundt ved behov. De ble og beskrevet som at de tar ansvar og trygger andre tjenester. En av samarbeidspartnere sa følgende i intervjuet:
“De som er i FACT nå, hører du nesten ikke mer om. For det er et system rundt dem og det har trygga alle instanser. Det trygger NAV, det trygger spesialisthelsetjenesten, det trygger fastleger og andre instanser. Det gjør at personalet blir tryggere og klarer å mestre hverdagen på en bedre måte, i og med at det er lettere å ta kontakt og vi kan ringe til FACT-teamet. Da får vi alltid noen å snakke med, og de tar alltid kontakt tilbake eller stikker innom.”
- FACT-teamene som en bindende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, ser ut til å bidra positivt til teamenes fungering i det eksisterende tjenestesystemet, sier Trane.
Noen barrierer
Likevel er det funnet barrierer for FACT-teamenes fungering i det norske tjenestesystemet. Det beskrives blant annet at det fortsatt er brukere som ikke får FACT-team. Noen opplever uklar målgruppe, og mange ønsker FACT-team for flere. Teamene er heller ikke åpne hele døgnet, og det beskrives som en stor utfordring at man ikke har felles digitale systemer og journalsystemer. Dette hemmer kommunikasjonen mellom tjenestene
- Det er en del barrierer mot innovasjon i det norske tjenestesystemet, som ulike lovverk, ulike tjenestenivå, et komplekst system, byråkrati, samt at det noen ganger er mangel på kunnskap om hverandre og at tjenestene ikke alltid har felles mål og visjoner, sier Trane.
Flere av disse barrierene blir beskrevet som å hemme integreringen av FACT-teamene som en del av det eksisterende tjenestesystemet, særlig relatert til samarbeid.
Ny opplæringsrunde i ACT og FACT
Evalueringen er et samarbeid mellom NAPHA, NKROP, Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Nasjonalt senter for E-helseforskning og Høgskolen i Innlandet.
Medforfattere: Kristian Aasbrenn, Martin Rønningen, Sigrun Odden, Annika Lexén og Anne Landheim.
Les hele artikkelen her: Flexible assertive community treatment teams can change complex and fragmented service systems: experiences of service providers