Ida Smedhaugen Stensby, teamkoordinator og case manager i FACT Gjøvik, forteller at grunnen til at tvangsbruken kan øke i starten, er at mange har gått lenge under radaren. FACT står for Assertive Community Treatment, eller fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam.
- De har kanskje ikke møtt opp på poliklinikken og ikke dratt nytte av det kommunale helsetilbudet. De svever ute i det intet og ingen tør helt å ta tak i det. Når vi kobler oss på, er vi veldig tett på. Vi reiser ut til der dem er. Folk som har gått for seg selv uten at noen har hatt oversikt, kommer plutselig inn i et system der folk ser dem jevnlig, sier Stensby.
- Vi får gjort andre vurderinger, og det kan hende at vi avdekker mer enn det man får avdekket i poliklinikken. Bedre kjennskap til pasientenes tilstand kan i noen tilfeller resultere i bruk av tvang, sier hun videre.
- Vi er nok litt slitsomme
Stensby forteller om en veldig dårlig pasient andre instanser hadde slitt med å få til en samtale og et treffpunkt med.
- Jeg gikk rundt i byen og håpet på å treffe ham. En dag fikk jeg fem minutter på fortauskanten. Neste gang jeg så han, fikk jeg ti minutter. Så fikk vi plutselig en biltur på en halvtime.
Teamkoordinatoren legger til at noen nok syns de kan være litt slitsomme.
- Gjøvik er en liten by, og vi er veldig tett på. En fortalte meg at han syntes det ble litt mye. Plutselig var vi her også var vi der, uansett hvor han var. Samtidig synes han det var litt fint, og det at noen lette etter ham ga han en opplevelse av at han betydde noe, sier Stensby.
Kronstad psykosepoliklinikk i Bergen: FACT-metoden har ført til færre innleggelser
Relasjon og tillit
På sikt, har Stensby erfaring med at tvang reduseres. Hun mener det er mange forskjellige faktorer som spiller inn, men at relasjon og tillit er viktig.
- Relasjon og tillit må bygges over tid. Mange har mistet tilliten til behandlingssystemet etter dårlige erfaringer. Vi prøver å komme i posisjon til pasienten og finne ut hva som er viktigst for dem. Hvis vi møter dem med de samme formelle firkantene som helsevesenet for øvrig opererer med, mister vi dem med en gang, sier Stensby.
- Kanskje går pasienten rundt og bekymrer seg for katten sin, som skulle ha vært hos dyrlegen. Det som er viktig for dem, er ikke alltid det vi mener er viktigst. Det å få hjelp til noe som betyr mye for deg, men som du ikke er i stand til å gjennomføre på egenhånd, er med på å bygge relasjoner og kan bidra til å reetablere tillit, sier hun videre.
Dette kan legge grunnlaget for at teammedlemmene kan komme i posisjon for andre tiltak som for eksempel psykoedukasjon. Det kan føre til bedre innsikt og etterlevelse til behandlingen og kan bidra til å redusere bruk av tvang.
Les også: Bruk av tvang - hverdagen på en akuttavdeling
Ble tatt av TUD
Stensby forteller at hun hadde en pasient som hver måned ble hentet av tre politi og kjørt til sykehus for å sette depotinjeksjon.
- Da vi tok over, kunne jeg ganske raskt kjøre han alene til sykehuset for å få depotinjeksjon. I dag kan jeg si ifra når han skal ha injeksjonen, så går han selv til sykehuset, eller jeg blir med hvis han ønsker det. Denne pasienten er nå tatt av TUD, sier Stensby.
Les også: Dilemmaet med tvang
Kan vente for lenge med tvang
Stensby påpeker at det kan gå andre veien også, at de kan vente for lenge med å iverksette tvang.
- Den gode relasjonen kan gjøre oss litt blind. Vi kjenner pasienten så godt, at grensen for hva som er normalt flytter på seg. Det er nok tilfeller der vi burde ha iverksatt tvang, men ventet litt for lenge, både fordi «toleransen» til sykdom og symptomtrykk er økt hos teamet, men også fordi man ønsker å bevare relasjonen og salliansen til pasienten.
Samtidig understreker Stensby at en god relasjon tåler mye. Ofte ser pasienten situasjonen fra en annen side når vedkommende er bedre og mottakelig for å ha en prat om hvorfor det ble som det ble.
- Noen ganger er tvang nødvendig, men de fleste pasientene opplever at vi gjør så godt vi kan før vi bruker tvang. De ser at vi gjør en innsats på å møte dem på ting selv om vi ikke alltid får det til. Så har vi også relasjoner som ikke har tålt tvang, men av og til må vi ofre den relasjonen, sier hun.
Les også: Jeg har opplevd tvang og det er jeg takknemlig for
Kortere innleggelser med FACT
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en forskningsbasert evaluering av de sju første FACT-teamene i Norge.
Hanne Clausen er faglig rådgiver ved NKROP. Hun forteller at evalueringene av ACT og FACT viser at tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn på tvang var lavere i de to første årene med oppfølging fra teamene, sammenliknet med de to siste årene før inntak i teamene. Andelen innleggelser på tvang var redusert med 42 prosent. Antall innleggelser var uendret, men brukerne eller pasientene hadde kortere innleggelser og færre oppholdsdøgn.
- En hypotese er nettopp at teamene i større grad forhindrer kriser og får pasientene og brukerne innlagt tidligere. Slik får man til frivillige innleggelser. Kanskje får de til bedre samarbeid med den enkelte bruker, som igjen fører til riktigere bruk av innleggelser, sier Clausen.