Belegget ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø varierte i årets fire første måneder mellom 86 og 92 prosent.
Liggetid på minst ett år
Tallene inkluderer en liten gruppe pasienter med svært mange liggedøgn, på grunn av alvorlige, sammensatte lidelser. Disse pasientene kan ha opphold i over ett år, fordi diagnosene er tunge, og fordi hjemkommunen etter klinikkens mening ikke kan gi dem riktig oppfølging etter utskrivelse.
– Vi har et tilfredsstillende antall pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser. Problemet er antall henvisninger. Jeg mener det er for lavt. Ut fra antall pasienter i samfunnet som vi kan anta har ROP-lidelser burde vi hatt flere henvisninger, sier psykologspesialist Andreas Kolflaath Harnang.
Han er seksjonsleder ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
Overser årsakene
De fleste pasientene som henvises til klinikken kommer fra akuttpsykiatriske poster. Andre blir henvist fra fastleger og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ofte er det pasienter som trenger hjelp på grunn av psykiske problemer i kombinasjon med rus.
At pasienter som burde hatt henvisning til klinikken likevel ikke får det, tror Harnang kan skyldes at psykiatrien ofte tenker akuttbehandling. Samhandling rus og psykiatri er nytt for mange. Pasienter får derfor ofte behandling for det mest synlige problemet og ikke alltid for de bakenforliggende årsakene.
Kan avslutte selv
Utredning RoP inngår i en avdeling som består av tre rusinstitusjoner: LAR i Nord, Ruspoliklinikk og Avrusning og utredning (Akuttpost Rus). De fleste pasientene som sokner til Utredning RoP er unge voksne med ruslidelse og psykoser.
Utredning RoP har i ti år behandlet pasienter fra Troms og Finmark. Fra i år har de også fått henvisninger av pasienter fra nordre Nordland.
– Pasientene har mulighet til å avslutte behandlingen selv, men det skjer også at henvisningene er feil eller at lege eller psykolog ikke gir rett type behandling, altså for både ruslidelse og psykisk lidelse. Her har også vi ved klinikken et ansvar, men integrert behandling må inn i tankesettet til flere helsearbeidere på alle nivåer, sier Harnang.
Må tenke bredere
Samtidig legger han til at psykiatri, som for noen har en negativ undertone, bare er en liten del av psykisk helsevern. Det trengs derfor en bredere tilnærming overfor pasienten.
– Rusfeltet har ofte en mer holistisk og langsiktig tenkning enn psykiatrien og særlig akuttpsykiatrien. Disse ulike tenkemåtene skal forenes med den nye retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Så lenge retningslinjen ikke er gjort til praksis går mange pasienter rundt med et for dårlig behandlingsopplegg, sier Harnang.
Én av to har ROP
40 til 60 prosent av pasientene med psykosevansker har en form for rusproblematikk.
– Mange pasienter med RoP-lidelser kan ha en rekke akuttpsykiatriske innleggelser over et kortere tidsrom. Det de ofte trenger er et tyngre behandlingstilbud, som favner flere behandlingstemaer. Både den rusrelaterte lidelsen og den psykiske lidelsen må inngå, sier Harnang.
Vil ha med sjefene
Harnang er opptatt av at klinikk- og avdelingsledere må skape en kultur og forståelse for at rus må integreres i psykisk helsevern. Og motsatt.
– Integrasjon utfordrer systemene. Derfor må en gjensidig forståelse forankres både i toppen i helseforetakene, og i klinikkene og hos faglederne, sier Harnang.