- Det er ikke akkurat sånn at menn har noen gullstandard i norske fengsler, men kvinner har det enda verre, sier Bjørk Gudmundsdottir Jonassen, daglig leder i Jurk - Juridisk rådgivning for kvinner. Jurk er et studentdrevet rettstiltak med 24 saksbehandlere som alle er jus-studenter. De jobber særlig på områder der loven slår ulikt ut for kvinner og menn.
Det er kun fire rene kvinnefengsler i Norge. I tillegg finnes flere blandingsfengsler med egne kvinneavdelinger.
Soner langt hjemmefra
Tidligere var det fire fengselsplasser for kvinner i Tromsø, men de er lagt ned. Trondheim er i dag det nordligste stedet der kvinner kan sone. Det betyr at mange må sone langt hjemmefra.
- Mange kvinnelige innsatte er mødre, og vårt inntrykk er at mange har hovedomsorg for barna. Når de må sone så langt hjemmefra, blir det vanskelig og holde kontakt med barn og familie, sier Jonassen, og etterlyser en bedre ordning for reisestøtte.
- Det finnes en ordning der familien kan søke om reisestøtte, men det er ikke så mange som får det innvilget. Jeg er også usikker på hvor godt kjent ordningen er blant de innsatte og deres familier, sier hun.
Må pakke skruer
Ifølge Jurks rapport Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler fra 2017, er også arbeidstilbudet til de kvinnelige innsatte gjennomgående dårligere enn for mannlige innsatte.
- I ett av de fengslene vi besøker, har kvinnene bare ett arbeidstilbud, og det er å pakke skruer. Kvinnene sier de opplever arbeidstilbudet som en dobbel straff, sier Johanne Hjelde, saksbehandler i Jurk.
Mye psykisk sykdom og overgrepserfaring
I rapporten forteller flere av kvinnene at helsetilbudet er en utfordring. Det er vanskelig å komme i kontakt med helsepersonell i fengselet.
- Det er mye psykisk sykdom blant kvinnelige innsatte. Depresjon, selvskading, PTSD og traumer går igjen. Mange opplever at det er vanskelig å få psykisk helsehjelp, og i noen fengsler er det utelukkende mannlig helsepersonell. Det kan være et problem for mange kvinner som har opplevd overgrep, sier Hjelde.
Flere rapporter viser at 42 prosent av kvinnelige innsatte har overgrepserfaring fra barndommen, og 57 prosent har opplevd overgrep i voksen alder.
- Da kan det være vanskelig å ta celleprøve eller andre undersøkelser med en mannlig lege, sier Hjelde.
I rapporten Lengst inne i fengselet- kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp, som er bestilt av Likestillings- og Diskrimineringsombudet, forteller en psykologspesialist at hun ikke kom på en eneste av sine kvinnelige pasienter i fengselet som ikke hadde overgrepserfaring.
- Det tyder på at overgrepserfaring er mer hovedregelen enn unntaket, sier Hjelde.
Les også: Viktig med integrert oppfølging etter fengselsstraff
Dårligere rusbehandlingstilbud
Jonassen forteller at i blandingsfengsler, der menn og kvinner soner sammen, blir kvinner oftere innelåst når det er utfordring med bemanning.
- Siden det er mye psykisk sykdom blant mange kvinnelige innsatte, kan det føre til noe utagerende atferd. Å bli utelukket fra fellesskapet da, kan føre til at tilstanden blir verre, sier Jonassen, og legger til at rustilbudet også er dårligere for kvinner i blandingsfengsler.
- Rusmestringsenhetene har generelt blitt bedre de siste årene, men for kvinner som sitter i blandingsfengsler, er tilbudet dårligere enn hos mennene, sier hun.
- Vi tror de ansatte prøver å håndtere det så godt de kan, men de har verken ressurser eller kunnskap til å håndtere utagering på en god nok måte. Da blir løsningen innlåsing, noe som bare forverrer situasjonen, legger Hjelde til.
Les også: Nytt program i norske fengsler: Jobber med rus og kriminalitet samtidig
Etterlyser en oppdatering av loven
Jonassen og Hjelde mener straffegjennomføringsloven er utdatert og ønsker en oppdatering.
- Mye er overlatt til Kriminalomsorgen der økonomiske hensyn tar mye plass. Vi ønsker en ny lov der det står konkret hvilke krav som stilles og hvilke rettigheter de innsatte har. Det burde ikke være rom for så store forskjeller som det er nå.
Utfordrende med få kvinner
Øyvind Alnæs, seniorrådgiver i Kriminalomsorgen, forteller at det i utgangspunktet er samme regler for kvinner som for menn i fengsel.
- Så er det noen ekstra utfordringer når det gjelder kvinner, siden de er så få. Per i dag sitter det rundt 100 til 120 kvinner i norske fengsler, sier Alnæs.
Alnæs mener den største utfordringen når det gjelder kvinner, er at de ikke klarer å følge opp nærhetsprinsippet.
- Norge er et langt og rart land. Vi har dessverre ikke tilbud om både lukket og åpent fengsel og overgangsbolig til kvinner i alle regionene. Dermed må en del kvinner sone langt hjemmefra. Vi har valgt å rendyrker prinsippet om at kvinner ikke skal sone sammen med menn, og dermed også lagt ned flere anstalter de siste årene. Det gir noen utfordringer i forhold til nærhetsprinsippet, sier han.
Les også: Kommunalt fengselsteam følger opp etter soning
Bedre tilbud til større grupper
Når det gjelder hvilke tilbud kvinner får i fengselet, forteller Alnæs at det krever mye ressurser å gjennomføre gode tilbud om arbeidstrening, utdanning, opplæring, program og kurs til få personer.
- Det er lettere å gi hundre mennesker et skikkelig tilbud enn to. Tilbudet under soningen til kvinner er bedre der hvor det er en større gruppe, sier han.
Jobber med rusprogram for kvinner
De fleste rusprogrammene i fengslene er også tilrettelagt for menn, men Kriminalomsorgen jobber med program for kvinner, blant annet et mamma-program. Det finnes allerede et pappa-program.
- Og så ønsker vi å få i stand tiltak som tilskudd ved reise for pårørende, og utvikle mulighetene til å ha kontakt med familien på video, sier Alnæs.