Bakgrunnen for doktorgraden var en studie der Mørkved og kollegaer sammenliknet traumer hos psykosepasienter med en gruppe med andre og lettere psykiske lidelser, som angst og depresjon.
- Da vi sammenlignet de to gruppene, fant vi at av pasientene i psykosegruppen hadde rundt 65 prosent moderate til alvorlige barndomstraumer. 37 prosent i den andre gruppen hadde det samme, sier Mørkved.
Av traumer, har hun sett på både aktive overgrep, som fysisk, seksuell og emosjonell mishandling, samt passive overgrep som fravær av omsorg, neglekt, forsømmelse og omsorgssvikt.
Les hele avhandlingen: Childhood Trauma in Schizophrenia Spectrum Disorders
Sammenliknet psykosepasienter med ruspasienter
Så spurte de seg hvordan nivået av barndomstraumer hos psykosepasienter ville være sammenliknet med en annen alvorlig psykisk lidelse. Det har ikke vært gjort mange sammenligninger mellom diagnosetyper tidligere.
- Vi visste at det ble rapportert mye traumer hos mennesker med rusproblemer. Derfor sammenliknet vi psykosepasientene med ruspasienter. Vi fant at omtrent like mange i hver gruppe hadde opplevd moderate til alvorlige traumer, sier Mørkved.
Hun legger til at dette gir veldig gjenklang hos klinikere som jobber med mennesker med rusproblemer. Mange i ruspopulasjonen har traumatiske barndomsopplevelser.
Les også: Viktig å avdekke og behandle traumer samtidig med ruslidelse
Traumer og kognitiv svikt
Videre så Mørkved og hennes forskergruppe på psykosegruppens ulike kliniske trekk. Hvordan er sammenhengen mellom barndomstraumer og kognitive utfordringer hos psykosepasienter?
- De siste årene har kognitiv svikt blitt løftet frem som et kjernetrekk ved schizofreni og psykoselidelser. Men litteraturen er sprikende. Kan det skyldes at det er en sammenheng mellom subtypene av traumer som kan ha betydning for kognitiv profil? Kan barndomstraumer gjøre en forskjell, spør Mørkved.
Hun så på nivået av kognitive endringer avhengig av endring i nivå av traumatisering.
- Etter å ha kontrollert for en del variabler, fant vi at fysisk omsorgssvikt var assosiert med dårligere oppmerksomhet og arbeidsminne hos psykosepasientene, sier Mørkved.
Les også: Dobbelt så mange får psykose etter bruk av cannabis
Traumer kan gi annen respons på medisin
Den siste og nyeste studien undersøkte om det kunne være en relasjon mellom traumer i barndommen og effekten av antipsykotika hos psykosepasienter. Pasientene ble delt inn i en traumegruppe til sammenlikning med en ikke-traumegruppe.
- Det så ut til at traumegruppen hadde en senere bedringsprofil enn ikke-traumegruppen i begynnelsen. Men ved sluttpunktet, kom de to gruppene likt ut, sier Mørkved.
Videre undersøkte hun innenfor hver medikamentgruppe. Innenfor Olanzapin-gruppen, så det ut til at pasienter med traumer hadde dårligere effekt av medisinen hele veien ut.
- Det kan se ut som at psykosepasienter med traumer, har en annen responsprofil enn pasienter uten traumer. Vi kontrollerte for mange faktorer i analysen, som psykosesymptomer, medisindose, varighet av udiagnostiserte psykoser, debutalder og kjønn. Men studien hadde få deltakere, og den bør gjentas med et større utvalg, sier Mørkved.
Les også: Er mennesker med psykiske lidelser farlige?
Spør om traumer
I retningslinjene står det at psykosepasienter skal ha traumekartlegging. Funnene fra studien viser at det er viktig å spørre om og kartlegge traumer.
- Det er viktig å ha traumebevissthet i bakhodet. Jeg tror det er lett å overse det med traumer når vi møter pasienter med psykoselidelse. Det er andre ting som får rang. Hvis man spør om traumer og det ikke oppleves som hensiktsmessig for pasienten, trenger man ikke gå mer inn på det. Men tidligere studier antyder at pasienten har uttrykt at å bli spurt om traumer har vært viktig for tillit og allianse. Mange tror også at dersom en spør eller behandler traumer, kan det forverre psykosen. Det stemmer ikke, sier Mørkved, og legger til:
- Det er kjempeviktig for psykosepasienter å få persontilpasset medisin. I dag er det litt sånn at man prøver én medisin, og hvis den ikke virker, går man videre til neste. Man henger litt etter når det gjelder persontilpasset medisin for psykosepasienter i forhold til andre sykdommer, sier Mørkved.
Nasjonalt nettverk
Det er ikke mye norsk forskning på traumebehandling for psykosepasienter. Mørkved skal forske videre på dette i samarbeid med internasjonale miljøer. De skal også opprette et nasjonalt nettverk om traumer og psykoselidelse for å samle behandlere og folk som jobber med dette. Mørkved oppfordrer interesserte til å ta kontakt med henne, Else Marie Løberg eller Akiah Berg Ottesen.
Bakgrunn for studien
Data på psykosepasientene ble hentet fra BeSt InTro (Bergen-Stavanger-Innsbruck-Trondheim)-studien. Det er en semi-randomisert, pragmatisk studie, som undersøkte behandlingseffekten av tre antipsykotika. Studien var ledet av psykiater og professor Erik Johsen, professor psykologspesialist Else-Marie Løberg og psykiater førsteamanuensis Rune A. kroken.
Ruspasientene ble inkludert fra «Traume og psykisk helse»-studien fra Forskningsgruppe i Traumepsykologi ved førsteamanuensis emeritus Dagfinn Winje ved Universitetet i Bergen.