Hvorfor fikk vi ROP-retningslinjen? Vi har snakket med mannen som ledet arbeidet med ROP-retningslinjen for å høre mer om historien og bakgrunnen for anbefalingene.
Norges første klinikk for rusbehandling
Med utsikt over Randsfjorden ble Statens klinikk for narkomane etablert på Hov i Søndre Land i 1961. Dette var Norges første behandlingssted for personer med rusavhengighet.
Hit kom personer med rusmiddelproblemer fra hele landet. Med god avstand til nærmeste by, ble de tilbudt behandling i form av psykoterapi og miljøterapeutiske aktiviteter. Målet var rusfrihet og et normalisert liv fylt av meningsfulle aktiviteter.
Til klinikken kom også sivilarbeideren og senere allmennlegen, Knut Boe Kielland. Mannen som mange år senere ble tildelt ansvaret for å utarbeide ROP-retningslinjen.
- Statens klinikk for narkomane var først og fremst en behandlingsinstitusjon for opioidavhengige. Mange pasienter var godt voksne og var blitt avhengige av legemidler, forteller Kielland.
Den yngre pasientgruppen kom fra slutten av 1960-tallet da tilfanget av rusmidler endret seg.
- På 60-tallet var gjennomsnittsalderen på pasientene rundt 45 år. Denne sank etter få år til 21 år i 1974. Da var det en bølge av rusmisbruk blant ungdom og debutalderen for sprøytebruk var lav. Med det endret også behovet for behandlingstilbud seg, sier Kielland.
Det som var felles for mange, både i den unge og eldre pasientgruppen, var forekomsten av samsykelighet.
- De som hadde rusproblemer, hadde ofte psykiske problemer i tillegg. Alvorlighetsgraden i den psykiske lidelsen kunne variere. Det var behov for at pasientene fikk oppfølging og behandling for ruslidelsen og mange også for de psykiske problemene, forteller Kielland.
Økt fokus på rus og psykiske lidelser
I 1996-97 kom Stortingsmelding 25 «Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». Den slo fast at helsetilbudet til personer med alvorlige rus og psykiske lidelser ikke var tilstrekkelig, og at omfanget av personer med slike problemer var lite kjent
I etterkant ble det utlyst en stilling for å kartlegge behovene til denne pasientgruppen. Kielland søkte jobben og brukte de påfølgende par årene til å jobbe frem rapporten «Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk».
Rapporten ble publisert i 2000 og pekte på flere forbedringspunkter. Blant annet behovet for mer kompetanse til å behandle personer med samtidige psykiske lidelser og rusmisbruk ved alle distriktspsykiatriske sentre.
I 2007 satte så Helsedirektoratet ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, senere omtalt som ROP-retningslinjen.
Gruppen ble ledet av Knut Boe Kielland, og besto for øvrig av Rolf Gråwe, Ellen Hoxmark, Erling Jahn, Anne Landheim, Lars Lindroth og Hilde Nicolaisen. Amund Aakerholt deltok i sluttfasen.
- Det lå i tiden at man trengte endringer for målgruppen med «dobbeltdiagnose», sier Kielland.
I forkant av arbeidet med retningslinjen ble det gjennomført en grundig kunnskapsgjennomgang som ble noe av grunnlaget for anbefalingene i ROP-retningslinjen. Som en del av arbeidsgruppens arbeid, ble det i tillegg gjennomført en supplerende kunnskapsgjennomgang ved Anne Landheim og Rolf Gråwe.
Ønsket velkommen, men ikke alle var klare
Hvordan ble ROP-retningslinjen mottatt da den ble lansert?
- Vi fikk først og fremst veldig mange positive reaksjoner. Ikke bare her til lands, men også fra fagmiljøer i nabolandene våre.
- Den viktigste endringen var nok at vi, med ROP-retningslinjen, fikk slått fast at alle skal ha rett til utredning og behandling for psykiske lidelser, selv om de også ruser seg. Samtidig skulle psykisk helsevern legge større vekt på å fange opp og utrede rusproblemer hos sine pasienter. Det var en milepæl for pasientene, fortsetter Kielland.
Alle tjenestene var imidlertid ikke like klare til å ta imot og implementere retningslinjen da den kom.
- Deler av psykisk helsevern syntes nok det var vanskelig å ta ansvar for personer med samtidig store rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Lanseringen av ROP-retningslinjen sammenfalt med gradvise nedskjæringer i døgntilbudet innenfor psykisk helsevern. Det fikk uheldige konsekvenser for mange i denne pasientgruppa, sier Kielland.
Han poengterer at personer i ROP-gruppen ofte har behov for mer langvarig behandling og oppfølging.
- Mange fagfolk har vært redde for at folk skal gro fast i institusjonene, men dette har gått på bekostning av behovene i ROP-gruppa som ofte kan ha nytte av lengre behandlingsopphold innenfor skjermede rammer. Det har vært et mål å ikke fjerne personer fra hjemlige trakter, men hva hvis hjemmemiljøet er et rusmiljø? For mange er det bra med et miljøskifte, mener Kielland.
Trenger brede og spesialiserte behandlingstilbud
Hva tenker du om utviklingsbehovet på fagfeltet i dag?
- Det har vært ulike faglige strømninger opp gjennom årene. Pendelen har svingt i ulike retninger når det gjelder alvorlig rusmiddelavhengighet fra stor vekt på psykiske lidelser og medisinsk behandling i 1960-årene, deretter en lang periode med hovedvekt på sosiologiske forhold og sosialpedagogiske opplegg til igjen økt vekt på psykiske lidelser de siste 20 årene. Et sentralt moment for mange er «recovery». Det er viktig at den enkelte i så stor grad som mulig er med på å styre egen behandling.
- Det er mulig pendelen nå har gått litt for langt i retning av hovedvekt på medisinsk/psykiatrisk behandling for alle med rusproblemer på bekostning av sosialpedagogikk, resosialisering og meningsfulle aktiviteter. Behandlingskollektivene representerer noe svært viktig her med sin vekt på fellesskap, aktiviteter og tilstrekkelig tid til å befeste endringer i rusbruk. Men det er viktig at også slike pasienter utredes slik at de kan få psykiatrisk hjelp når de trenger det.
- Samtidig er det et stort behov for at psykisk helsevern klarer å behandle pasienter med alvorlig psykisk lidelse – ofte i form av psykose – selv om dette er kombinert med ruslidelse. For disse pasientene er oppsøkende tjenester som ACT og FACT viktige elementer. Likefullt er det fortsatt stort behov for langsiktige døgnbehandlingstiltak, hvor psykiatrisk behandling er en sentral del av opplegget, i kombinasjon med brede rehabiliteringstiltak. Den mangeårige nedbyggingen av langtidsdøgnplasser innenfor psykisk helsevern rammer også pasienter med ROP-lidelser, sier Kielland.
Selv har han trådt over i pensjonistenes rekker, men setter fortsatt pris på å holde seg oppdatert. Han lar seg fortsatt engasjere av dagens problemstillinger på fagfeltet og har fortsatt en tilknytning til NKROP, samtidig som han deltar aktivt i arbeidet med å oppnå eliminasjon av hepatitt C i Norge.