Magnus Sjøstrand, psykologspesialist ved ungdomspsykiatrisk seksjon på Kalnes, mener debatten har sporet litt av. Det er ikke samlokaliseringen i seg selv som er problemet, men trange budsjett som fører til at man ikke bygger tilpassede sykehusbygg.
- For oss har samlokalisering vært bra. Vi har mye mer samarbeid med somatikken nå enn da vi var lokalisert på Veum, sier Sjøstrand.
Han mener problemet ligger i at man planlegger for effektivitet, når man bygger nye sykehusbygg.
- Det matcher ikke helt med virkeligheten. Kalnes skulle være et akuttsykehus med korte liggetider i både somatikken og i psykiatrien. Slik ble det ikke. Mange pasienter ble altfor lenge, sier han.
Sjøstrand påpeker også at det ikke er mulig å behandle pasientene raskere i psykiatrien.
- Til tross for nye bygg, får vi ikke mer effektive behandlingsmetoder. Behandlingen går ikke noe fortere fordi man er i et sykehus. Hvis man samlokaliserer for at det skal bli billigere, kan det fort gå galt, sier han.
Måtte kutte for å holde budsjettet
Ifølge rapporten Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes, utført av Sykehusbygg HF, blir noen prosesser kritisert. Dette handler blant annet om at det somatiske bygget var for lite allerede da det var ferdigstilt, og måtte bygges ut. Sluttresultatet for psykiatribygget ble også helt annerledes enn det var planlagt. I tillegg er utemiljøet begrenset til to inngjerdede uteområder, og luftebalkongene oppover i etasjene kan minne om bur.
Les også: Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk?
- Byggmessig, stod ikke sykehuset til forventningene. Vi fikk et psykiatrisk bygg som var helt annerledes enn det skulle ha vært. Bygget var tenkt som et langt, flatt bygg med nærhet til naturen. Det ble for dyrt. Det lange, lave bygget ble kappet i to, og lagt oppå hverandre. Vi endte opp med to atrium med tre etasjer bygg rundt, samt to inngjerdede uteområder, sier han.
Ungdomspsykiatrisk seksjon har enetilgang på det ene uteområde, men det er fire, høye vegger rundt.
- Det er ikke så veldig hyggelig, men det fungerer, sier Sjøstrand.
Balkongene er bedre enn sitt rykte
- De inngjerdede balkongene, syns jeg er bedre enn sitt rykte, sier Sjøstrand.
Hensikten var å bygge balkonger slik at pasientene som ikke har utgang, skulle få gå ut og ta seg en røyk uten tilsyn.
- Balkongene må være både rømnings- og selvmordsikre. Da er det vanskelig å utforme det estetisk pent. Sett fra utsiden, ser det ut som bur med gitter. Fra innsiden er det ikke så ille. Pasientene setter pris på å kunne få gå ut alene og ta seg en røyk. Alternativet er ingen frisk luft, sier han.
Les også: Er samlokalisering en god løsning for hele psykisk helsevern?
Ikke overveldende avstigmatiserende effekt
Om samlokaliseringen har ført til mindre stigma for psykisk sykdom, er Sjøstrand usikker på.
- Veum, der psykisk helsevern lå tidligere, er et hundre år gammelt tidligere asyl. Var man innlagt på Veum, kunne det føre til mye stigma. Det er nok lettere å ha vært innlagt på Kalnes, sier han.
- Samtidig var det helt okei at pasientene gikk rundt i gangene på Veum og hoiet. Her på Kalnes, er det litt mindre okei. Jeg tviler på at somatiske pasienter får et bedre bilde av psykisk syke pasienter. Tanken om avstigmatisering er god, men effekten er kanskje ikke overveldende, sier han videre.
Les brukerkonsulentenes erfaringer:- I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Økt rapportering av voldshendelser
Det har vært økt rapportering av voldshendelser på de psykiatriske avdelingene etter flyttingen til Kalnes. Sjøstrand tror dette delvis skyldes at personalet har blitt flinkere til å melde fra.
- Det kan nok også ha en sammenheng med at noen langtidsavdelinger har blitt lagt ned, sier han.
- Må være litt på
- Når det gjelder selve planleggings- og byggeprosessen, er det viktig å være litt på og komme med ønsker tidlig i byggeprosessen. Det er vi som jobber her, som vet mest om behovet. Man må aktivt rekke opp hånden i alle prosesser. Min daværende leder var veldig proaktiv og meldte seg på tidlig. Derfor har vi fått mange gode løsninger, sier Sjøstrand, og legger til at det likevel er budsjettet som styrer mye.
- Vi meldte for eksempel tidlig inn at vi måtte ha kryssfinér bak panelplatene i veggene, fordi pasientene sparker i veggene. Det ble for dyrt. Etter to dager, var det hull i veggene, sier han.
Bedre samarbeid, men underdimensjonert bygg
Marit Helene Kulseth Granang, psykologspesialist, psykiatrisk utredning ved Sykehuset Østfold, Kalnes, er positiv til selve samlokaliseringen. Hun mener det har gitt bedre samarbeid mellom somatikk og psykiatri. De negative sidene med samlokalisering, går på utforming av sykehuset og opplevelsen av at sykehuset er underdimensjonert.
- Fellesarealene er oversiktlige og pasientrommene fungerer bra. Flere mener imidlertid at fellesarealene er for trange, sier hun, og fortsetter:
- Alle avdelingene har direkte utgang til uteområder, men atriumene er kritisert for å ha liten tilgang til dagslys, samt at det er innsyn fra andre avdelinger. Utformingen av balkongene er også kritisert fordi de ligner fengselsceller og det er innsyn fra andre balkonger. Det røykes mye på balkongene, som begrenser tilgangen til frisk luft. Takterrassen i fjerde etasje er imidlertid veldig bra. Gjennomgående kritikk er at sykehuset fremstår for sterilt med lite farger og bilder, men dette vet jeg at det jobbes med nå.
Voksenpsykiatri oppover i etasjene
- Hvordan fungerer det å holde til i tredje og fjerde etasje, kontra bakkenivå som dere var på Veum?
- Ulempene er mangelen på direkte utgang til uteområde på bakkeplan, men hver avdeling har sikrede balkonger. Takterrassen i fjerde etasje har bord og benker og utsikt til skog og vann. Den er skjermet for innsyn og føles trygg, sier Granang.
Viktig med tett samarbeid i planleggingprosessen
Granang støtter Sjøstrand i at tidlig og tett samarbeid i planleggingsprosessen, er avgjørende. Hun understreker at ansatte og tillitsvalgte bør tas med i prosessen. Granang drar frem stor nok arbeidsplass til de ansatte, som et viktig element.
- Det må være nok arbeidsrom og kontor for blant annet å kunne verne taushetsplikten. Så må man også huske på at pasienter i psykisk helsevern har andre behov enn somatiske pasienter. Dette gjelder blant annet tilgang til uteområder og plass, sier hun.