Tallene levner ingen tvil: Siden 1990 har gjennomsnittlig oppholdstid (døgn) i psykisk helsevern gått ned med nesten 90 prosent. Det uttalte politiske målet om færre behandlingsdøgn på institusjon er ettertrykkelig oppnådd. Men er det til det beste for pasientene?
Tallene viser at fra 2000 til 2017 ble antallet døgnplasser i psykisk helsevern halvert. Færre plasser gjør at pasientene får kortere opphold. I 2000 var antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern per 1000 innbygger rundt 550 døgn. I 2017 var tallet 250 døgn. Ved årtusenskiftet varte en innleggelse i psykisk helsevern i snitt i 55 døgn. I dag er varigheten 20 døgn.
− Kan det tenkes at dagens innleggelsestider i psykisk helsevern er for korte til å gi pasientene den behandlingen og oppfølgingen de trenger? spurte Lien.
INNLEDERE: Det var klar tale da NKROP arrangerte debattmøte om innleggelsestider i psykisk helsevern under Arendalsuka 2019. De som bidro med innlegg var, øverst fra venstre, Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, psykologspesialist Arnhild Lauveng, statssekretær Anne Grethe Erlandssen (H), NKROP-leder Lars Lien og professor Jan Ivar Røssberg. Leder i helse- og omsorgskomiteen Geir Jørgen Bekkevold (KrF) deltok i paneldebatten (ikke avbildet). (Foto: Hilde Austeng Andreassen)
Ivaretar ikke de sykeste
Han fikk tydelig svar fra blant annet Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité. Hun fremholdt at omleggingen av psykisk helsevern har gått for langt.
− I dag har vi et psykisk helsevern som ikke ivaretar de psykisk syke godt nok, mente hun.
Toppe minnet om at det har vært en politisk målsetting at veksten innen rus og psykiatri skal være større enn veksten i somatikken. Det er det ingen helseforetak som oppnår. I dag er veksten innen somatikk fem ganger så stor som i psykisk helsevern.
− Det har blitt økt fokus på psykisk sykdom, men de som har alvorlig psykisk lidelse får ikke samme oppmerksomhet. Det er ikke alt som kan forebygges. Det vil være behov for innleggelser i fremtiden, og de kan ikke være for korte. Ytterligere nedbygging av sengeplasser er feil vei å gå, sa Toppe.
Gode relasjoner krever tid
Psykologspesialist Arnhild Lauveng fremhevet viktigheten av tid for å bygge gode relasjoner i behandling.
− Hyppige bytter av behandler kan påføre pasientene ytterligere relasjonsskader, understrekte Lauveng.
Hun minnet også om at pasientene som i dag får behandling på DPS er en helt annen gruppe enn de som var på de gamle asylsykehusene.
− Hvor er det blitt av de dårligste pasientene? undret Lauveng.
Langsiktig behandling
Hun stilte også spørsmål om hvorfor det heter Avdeling for førstegangspsykose? Betyr det at foretaket ikke tenker å behandle andre, tredje eller fjerde gang?
− Det kunne jo hete avdeling for psykosebehandling, hvor målet var å behandle pasienten uansett hvor lang tid det tar, påpekte Lauveng.
I den påfølgende paneldebatten deltok også Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder i helse- og omsorgskomiteen.