«Begynn forsiktig. Ikke trekk for raske slutninger. Vent med diagnosene.» Dette er rådene fra forsker Egon Hagen til behandlere innen rusfeltet. Hagen har undersøkt hvilken effekt rusfrihet har på psykisk helse, livskvalitet, eksekutive funksjoner og symptomer på ADHD.
Hagen disputerte tidligere år med avhandlingen «Cognitive and psychological functioning in patients with substance use disorder; from initial assessment to one-year recovery». Avhandlingen er en flerårig forløpsstudie i regi av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse-Vest (KORFOR).
Treffe bedre med behandling
Målsettingen med prosjektet til Hagen var i første omgang å finne kostnadseffektive diagnostiske verktøy som kan bidra til en bedre «timing» mellom behandlingen og ruspasientenes kognitive status.
Denne delen av avhandlingen viste at det spørreskjemabaserte verktøyet Brief-A er et kostnadseffektivt og presist instrument ved en første klinisk vurdering og kan utgjøre et viktig supplement til tradisjonelle nevropsykologiske tester.
Verktøyet gir behandleren tilleggsinformasjon som sammen med tradisjonelle nevro-psykologiske tester kan gi et mer helhetlig bilde av den kognitive statusen til pasienten i starten av behandlingen.
Konsekvenser for diagnostisering
Fase to av forskningsarbeidet var en longitudinell studie. Det vil si at deltakerne ble fulgt opp over tid. Denne delen av avhandlingen fokuserte på hva som skjer med den kognitive og psykologiske statusen til pasienter som klarer å leve rusfritt, og hvilke dignostiske konsekvenser dette får.
Studien viste betydelig bedring av psykiske symptomer, livsvkvalitet, eksekutive funskjoner og ADHD-symptomer hos deltakerne som greide å holde seg rusfrie i ett år.
Dette betyr at det diagnostiske bildet ved behandlingsstart kan bli vesentlig endret for dem som holder seg rusfrie over tid. For tidlige diagnostiske konklusjoner kan forårsake «falske positive» diagnoser, konkluderer forfatterne.
Trengs et effektivt måleinstrument
− Første del av avhandlingen er svært teknisk og fokuserer på målingsinstrumenter, men den er viktig, sier Hagen i en kommentar til forskningsarbeidet sitt.
Ifølge KORFOR-forskeren har presise og bredt tilgjengelige måleinstrumenter for denne pasientgruppa til nå vært mangelvare innen rusfeltet.
Han tror et effektivt verktøy som gir et mer dekkende bilde av den kognitive statusen til pasienten ved starten av behandlingen vil styrke behandlerens forutsetninger for å tilby et behandlingsopplegg som virker:
− Det handler om å møte pasientene der de er. Spørreskjemaet er nyttig fordi det gir behandleren et større grunnlag for dialog med pasientene om de nevrokogntive vanskene pasientene har, mener han.
Adverer mot for raske diagnoser
Hagen mener den viktigste kliniske implikasjonen av doktoravhandlingen hans er å advare mot å trekke for raske slutninger og gi falske positive diagnoser.
Han viser til at de fleste i denne pasientgruppa har mange symptomer i starten – symptomer som ofte forsvinner når de greier å holde seg rusfrie over en viss tid:
− Vi vil gjerne for mye for tidlig, men timing er viktig. Disse personene kan utvikle seg til noe helt annet over tid.
Må begynne forsiktig
Hagen påpeker at denne pasientgruppa har større forutsetninger til å ta i bruk ting de lærer i behandlingen senere, men ikke i begynnelsen:
− Ta for eksempel det å måtte delta i gruppesamlinger samtidig som en skal konsentrere seg og lære noe nytt. Det krever enormt mye, mener han.
Forskeren tror at mange tilfeller av drop-out fra rusbehandling skyldes at det blir for vanskelig:
− Disse personene mangler forutsetninger for å ta inn nye ting i begynnelsen. Vi må gi dem tid, understreker han.
Positive funn for belastet gruppe
Funnene i avhandlingen viser at den subjektive og objektive opplevelsen av tilfriskning samsvarer.
− Det var flott å se hvor bra det faktisk går med disse personene. Dette er jo oppfattet som et tungt og trist felt, så dette er veldig positivt, understreker han.
Forskeren forteller at interessen for avhandlingen har vært enorm, noe som gleder ham mye.
− Mange kjenner seg igjen, både brukere og behandlere, og det er godt å få det demonstrert. Vi har bare så vidt begynt – nå skal vi se hva som skjer over tid, legger han til.
Hvem holder seg rusfri og hvorfor?
Hagen skal fortsette å forske videre med dataene han og medarbeiderne samlet inn i løpet av fem år.
Hagens avhandling fokuserte på de første 12 månedene. Nå ønsker KORFOR-forskeren å bruke den samme gruppen pasienter (kohorten) til å undersøke hvordan det går med deltakerne over tid og identifisere hvem som greier å holde seg rusfrie over tid – og hvorfor:
− Dersom vi finner et mønster, kan det åpne for muligheten til å tilpasse behandlingen for denne gruppa, noe som kan være til hjelp for behandlerne, sier Hagen.
Opplever en «second blues»
Forskeren ønsker også å se om det positive utfallet fra de første 12 månedene varer over tid.
− Det kan hende vi får et annet resultat når vi ser på hvordan det går med disse personene over tid. Euforien over å være rusfri gir seg gjerne etter hvert, og da kommer oppvåkningen – en ser alt en har mistet og tiden som er gått tapt som følge av rusbruken, forteller han.
− For mange oppstår det en «second blues» etter en viss tid uten rusmisbruk – en fase som må gjennomleves. Vi skal se på hvordan det går med deltakerne i denne fasen, avslutter han.
Kilder:
Paper I: Hagen E, Erga AH, Hagen KP, Nesvåg SM, McKay JR, Lundervold AJ, Walderhaug E (2016). Assessment of executive function in patients with substance use disorder: a comparison of inventory- and performance-based assessment. Journal of Substance Abuse Treatment, 66:1-8.
Paper II: Hagen, E., Erga, A. H., Hagen, K. P., Nesvåg, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2017). One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. Journal of substance abuse treatment, 76, 81-87.
Paper III: Hagen, E., Erga, A. H., Nesvåg, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2017). One-year abstinence improves ADHD symptoms among patients with polysubstance use disorder. Addictive Behaviors Reports, 6 (Supplement C), 96-101.