Hvordan kan vi yte recoveryorienterte tjenester?
Spørsmålet er stilt tusenvis av ganger blant ledere og medarbeidere innen rus og psykisk helse.
- Det kan være vanskelig å vite hvordan man rent praktisk skal innarbeide recovery i tjenestene. I Nederland fikk vi innblikk i hvordan dette kunne gjøres på en enkel og svært inspirerende måte, sier Thomas Kulbrandstad, faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Ukentlig recoverymøte
Sammen med flere norske kollegaer besøkte han nylig Nederland for å lære mer om hvordan de innretter tjenestene sine til personer med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP).
Et av besøkene gikk til et FACT-team (fleksibelt oppsøkende behandlingsteam) i den mellomstore byen Hilversum. Her fikk de norske gjestene delta på teamets recoverymøte.
Konseptet går ut på at medarbeiderne i teamet i fellesskap bruker en time i uka for en systematisk gjennomgang rundt hvordan de jobber med bedringsprosesser til brukerne de følger opp.
Les også: - Bra at folk ikke helt vet hva recovery er
Felles refleksjon
Innholdet i recoverymøtet er todelt. Det starter med en runde rundt bordet, hvor alle i teamet blir utfordret til å si noe om en positiv utvikling ved en av brukerne de følger opp.
- Det kan være helt små enkle ting eller store skritt. Som at personen den siste tiden har greid å ruse seg på en mindre skadelig måte. Eller at hen har klart å hente ut medisiner på apoteket på egen hånd. Poenget er at man, som hjelper, blir tvunget til å finne frem til et positivt utviklingssteg hos brukeren, sier Kulbrandstad.
I den andre delen av møtet konsentrerer hele teamet seg om en utvalgt bruker. De benytter et skjema utviklet av Institute for Positive Health og skårer brukeren på seks ulike akser:
- Fysisk helse
- Psykisk helse
- Mening og mestring
- Livskvalitet
- Deltakelse
- Daglig fungering
Målet med øvelsen er å bli bevisstgjort rundt vedkommendes utvikling for å kunne ta gode valg med hensyn til videre behandling og oppfølging. Et viktig moment er også å kunne vurdere om teamet kan trekke seg tilbake på noen områder.
- Man ønsker jo ikke at folk skal forbli avhengig av hjelpeapparatet og at de profesjonelle hjelperne skal være de mest betydningsfulle personene i brukernes liv. Da trenger vi også i blant å ta et steg tilbake for å se etter endring og vurdere hva vi kan gjøre for at den enkelte bruker skal vokse og kunne ta mer ansvar i sitt eget liv, sier Kulbrandstad.
Skape bevissthet om det positive
Å jobbe med personer med alvorlig rus og/eller psykisk lidelse er krevende. Livene til mange brukere kan inneholder ofte mye negativt, tap, fortvilelse og håpløshet. Dette kan fort smitte over på medarbeidere i hjelpeapparatet.
- Jeg synes det var så inspirerende å se hvordan teamet i Hilversum klarte å vende fokuset over på det positive med en så enkel metodikk. Med kun én time i uka, klarte de å skape et positivt engasjement rundt brukerne sine. Det var ikke mer som skulle til, sier Kulbrandstad.
Han har stor tro på at en slik metodikk kan være nyttig for norske team som jobber innen rus og psykisk helse, og kanskje spesielt for norske FACT-team.
- Det er noe med å kunne dele, utfordre og lære i fellesskap. Når man jobber i et team kan man få mye ut av å reflektere i fellesskap. Det vil både skape en robusthet og et større engasjement for arbeidet. Samtidig vil tjenestene kunne bli mer recoveryorientert når vi hver uke utfordres på å se etter det positive hos brukerne. Inkludert å oftere ta «positiv risiko», ved å våge å tro på brukerens egne styrker og mestringsevne. Jeg vil virkelig oppfordre alle som jobber i tjenestene til å jobbe systematisk for å løfte frem de positive sidene og ressursene hos brukerne.
Les mer om konseptet Positive Health
