Én av tre får ikke oppfølging etter akutt rusmiddelforgiftning

– Oppfølgingen er ikke så verst, men kan bli bedre, mener legeskiftleder ved Allmennlegevakten i Oslo, Odd Martin Vallersnes.

Han står bak studien Mortality, morbidity and follow-up after acute poisoning by substances of abuse: A prospective observational cohort study, som nylig ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

Studien, som er en del av doktorgraden til Vallersnes fra 2017, bekrefter også at dødeligheten blant pasientgruppen er høy.

– Mange av de som kommer til oss med akutt rusmiddelforgiftning, er som regel ganske syke, og overdødeligheten er høy. Det visste vi fra før, men det gjør likevel inntrykk å se tallene svart på hvitt, innrømmer forskeren.

Studiens metode

Vallersnes og forskergruppa hans samlet inn informasjon om alle pasienter fra 12 år og oppover som hadde blitt behandlet for akutt rusmiddelforgiftning ved Legevakten i Oslo i perioden 2011-2012. De hentet informasjonen fra nasjonale registre over dødsfall, sykehusinnleggelser og kontakt med spesialisthelsetjenesten og fastlege i løpet av de påfølgende 90 dagene etter overdoseepisoden.

I alt 1731 personer ble behandlet for 2343 forgiftningsepisoder i perioden.  

Varierende oppfølging

Resultatene viser at i de 90 dagene etter rusmiddelforgiftningen:

• 34 prosent av pasientene fikk ingen oppfølging.
• 31 prosent av pasientene fikk somatisk behandling på sykehus.
• 9 prosent ble innlagt i psykisk helsevern.
• Nesten 40 prosent av pasientene var i kontakt med ulike dagtilbud innen psykisk helsevern og/eller rusbehandling, 55 prosent hadde vært hos fastlege.

Høy dødelighet

Dødeligheten kort tid etter overdose var på to prosent. Det er åtte ganger høyere enn hos den generelle befolkningen.

Faktorer som var knyttet til en høyere risiko for dødsfall, var å være mann, å være over 40, intensjon om selvmord, opioidforgiftning og en historie med alvorlig psykisk sykdom.

Personer med økt risiko for gjentatte forgiftningsepisoder hadde større sannsynlighet for å være i oppfølging i spesialisthelsetjenesten og hos fastlege.

Forskerne konkluderer med at oppfølgingstiltakene som eksisterer ser ut til å treffe de som trenger det aller mest, men likevel var det én av tre som ikke fikk noen oppfølging. Overdødeligheten er bekymringsfull, understreker de.  

Ikke alle trenger oppfølging

– Studien viser at vi ikke treffer så verst med oppfølgingen, noe som er oppmuntrende. Jo flere risikofaktorer pasienten har, desto større er sannsynligheten for at de får oppfølging, forteller Vallersnes.

Vallersnes påpeker at pasientene som inngår i studien ikke er en ensartet gruppe:

– Vi får inn opioidbrukerne som er slitne og har risiko for alt mulig, og så har vi en gruppe som ikke er klassiske rusmiddelmisbrukere, men som har forgiftet seg med noe som kan brukes som rusmiddel, ofte i suicidal hensikt, forteller han.

– Så er det de som bruker alkohol. De kan deles i to grupper: De som drikker hele tida og mye, og de som går på helgefylla. Denne siste gruppa er gjerne unge voksne. 

Tilbud viktig for noen

Legeskiftlederen tror ikke at alle som kommer til Legevakten med rusmiddelforgiftning trenger oppfølging etterpå, men han ønsker å holde døra oppe for de som trenger det:

– For mange av de unge som kommer til oss med akutt alkoholforgiftning, er det helt greit å ikke ha oppfølging, men for noen av dem kan det være viktig. Derfor bør vi ta tak i dem tidlig.

Han mener det er viktig å satse på denne gruppa når de er på Legevakten, og undersøke om det er noen av disse som kan ha underliggende problemer. Blant annet derfor har Legevakten i Oslo etablert et eget oppfølgingstilbud for unge voksne. 

Les også: Følger opp unge etter rusmiddelforgiftning

Vallersnes viser til en annen studie i sin doktorgrad som viste at 85 prosent av de som ble henvist til DPS eller en rusklinikk dukket opp til oppfølging.

− Det var overraskende mange! Det viser at tilbudet fungerer for de som trenger det, og bør virkelig være en tilskyndelse til å fortsette å henvise, og kanskje henvise enda flere, mener legen. 

Mange bostedsløse får ikke oppfølging

Funnene til Vallersnes viste at personer uten fast bopæl utgjorde en stor del av gruppa som ikke fikk oppfølging.

– Dette er pasienter som kommer dårlig ut i alle retninger, og som får lite oppfølging i helsevesenet. Det dreier seg om ganske forkomne og sjuke folk, minner han om.

Han ønsker også å trekke fram at oppfølgingstilbudet er mye mindre andre steder enn det er i Oslo, og mener dette er et problem som må løses:

 – Folk fra hele landet havner hos oss fordi de ikke har andre muligheter, avslutter han.

Kilde: Odd Martin Vallersnes, Dag Jacobsen, Øivind Ekeberg og Mette Brekke. Mortality, morbidity and follow-up after acute poisoning by substances of abuse: A prospective observational cohort study. Scandinavian Journal of Public Health, 2019; 47: 452–461