I DNBs årlige juleundersøkelse sier nordmenn at de planlegger å bruke litt mindre på julegaver i år enn i fjor.
- Folk sier de i snitt skal bruke 6.156 kroner på julegaver i år. De som sier de har fått dårligere råd etter koronapandemien, sier de i snitt skal bruke 4.749 kroner, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i programmene "Luksusfellen" og "I lomma på Silje".
Folk vil ha hjemmelaget
Sandmæl forteller at undersøkelsen også viser at hele én av sju sier de syns det er hyggelig å få hjemmelagede julegaver.
- Når så mange sier at de vil ha hjemmelaget, viser det at det er tanken som teller og ikke prisen, sier hun, og oppfordrer folk til å sette i gang med å strikke, bake og male i de siste ukene frem mot jul.
Åpenhet er viktig
- Jeg vil også oppfordre folk til å være åpen og snakke om økonomi. Mange syns det er flaut og tabubelagt å fortelle at man har dårlig råd, men jeg har aldri har vært borti noen tilfeller der en slik åpenhet har blitt mottatt negativt. Det er aldri hyggelig å motta en dyr julegave, for så å finne ut senere at vedkommende egentlig ikke hadde råd til det. Snakk om det, stryk folk fra gavelisten, sett et felles maksbeløp og avklar forventninger, råder Sandmæl.
- Undersøkelsen viser dessuten at gaver kommer langt ned på lista i jula. Samvær med familien, god mat og julepynt kommer foran gaver, sier hun videre.
Flere får dårlig råd
Ifølge rapporten "Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper" fra 2019, har andelen med lav inntekt økt med nesten to prosentpoeng i hele befolkningen de siste årene, fra 7,9 i 2006 til 9,8 i 2018. Dette er personer som har hatt vedvarende lav inntekt over en treårsperiode.
- Det er litt interessant, for det er ikke likt for alle aldersgrupper. Andelen med lav inntekt øker spesielt blant barn under 18 år og unge mellom 18 og 34 år, sier Jon Epland ved Seksjon for inntekt og levekår i Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Mye kan forklares med innvandring. Over halvparten av barn i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn, sier han videre.
AAP og nedsatt arbeidsevne
En annen gruppe som gjør det gradvis dårligere økonomisk, er de som mottar AAP eller som har nedsatt arbeidsevne.
- I gruppa med nedsatt arbeidsevne, er det en klar økning av personer med lav inntekt, fra 41 prosent i 2014 til 47 prosent i 2017. Også de som mottar AAP har en økning fra 32 prosent i 2014 til 34 prosent i 2017, sier Epland.
Sammenheng mellom økonomi og helse
Anders Barstad er forsker i SSB og har sett på sammenhengen mellom svake økonomiske ressurser og dårlig helse.
- Det er en veldig klar sammenheng mellom dårlig helse og dårlig økonomi, både når det gjelder lav inntekt og lav formue, sier han.
Barstad forteller at det er vanskelig å si hva som påvirker hva. Det er åpenbart at dårlig helse gjør at man er mindre sysselsatt, og dermed har lavere inntekt av den grunn.
- Vi ser også en påvirkning andre veien, der svak økonomi fører til helseproblemer, særlig psykisk helse, sier han.
Påvirker livskvaliteten
Svak økonomi påvirker også livskvaliteten. Flere studier viser at økonomiske problemer virker reduserende på tilfredsheten i livet.
SSB gjennomførte i mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. Den viser at arbeidsledige, uføre og personer med helseutfordringer, er grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.
Personer med høyest inntekt, er en av gruppene som skårer signifikant bedre enn befolkningen i alt på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet.
- I år er det nok flere som opplever svak økonomi. Mange har mistet jobben eller blitt permittert på grunn av koronapandemien. Det kan være ekstra vanskelig rundt juletider, sier Barstad.
Les også: Innvandrer + ROP-lidelse = dobbel utfordring
Les også: Arne om Housing First: - Det beste som har skjedd meg