BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av den kjente rusmiddelproblematikken i kommunen.
Sverre Nesvåg og Marit Emmerhoff Håland har, på oppdrag for Helsedirektoratet, ledet prosjektet med nasjonens største ruskartlegging noensinne.
I materialet for 2013 inngår 11372 registrerte brukere fordelt på 132 kommuner. Av disse er 70 prosent menn. Gjennomsnittsalderen er på 41 år.
Hvis alle kommuner i landet hadde registrert sine brukere i BrukerPlan, ville det totale antallet vært på 27 000 brukere.
For hver bruker kartlegges først alder og kjønn, omsorgsansvar for barn og funksjonsnivå på åtte områder; rusmiddelbruk, økonomi, psykisk helse, fysisk helse, bolig, sosial kompetanse, nettverk og arbeid/aktivitet. For hvert område vurderes det om brukeren er på grønt, gult eller rødt nivå. Det er lagt vekt på å skille ut den fungeringen som er rimelig god (grønn), og den fungeringen som er svært dårlig (rødt).
Lavt funksjonsnivå i ROP-gruppen
Andelen brukere med samtidig alvorlig rus- og psykisk lidelse (ROP) er på 20 prosent av de registrerte brukerne i BrukerPlan.
Forskjeller i samlet funksjonsvurdering er betydelig; 48 prosent av ROP-brukerne er på kode blodrød, mot to prosent blant andre brukere. Også andelen på rødt er høyest blant ROP-brukere, 51 prosent mot 38 prosent.
I funksjonsvurderingen av grad av rusing og psykisk helse har man valgt å se på en mer avgrenset gruppe enn definisjonene som er benyttet i ROP-retningslinjen. Skulle man ha lagt ROP-retningslinjen til grunn for definisjonene, ville andelen ROP-brukere omfattet hele 2/3 av brukerne i BrukerPlan.
Får ikke det de trenger
– De som sliter med rus- og psykiske problemer er en kjent gruppe, og de får tilbud om mange tjenester. Utfordringen ligger i kombinasjonen av svært alvorlige problemer og krav til hvordan tjenestene skal jobbe for å møte behovene til denne gruppen. For oss ser det ikke ut til at hjelpeapparatet klarer å tilpasse sine tjenester tilstrekkelig til det ROP-gruppen trenger. Det er en kjent problematikk som mange, om ikke alle landets kommuner strever med, sier fagansvarlig for kartleggingen, Sverre Nesvåg.
Det er en prosentenhet flere menn enn kvinner blant ROP-brukerne, og ROP-brukerne er marginalt eldre i gjennomsnitt enn andre brukere.
ROP-brukerne er sterkt overrepresentert i psykisk helsevern og generelt i akutt-tjenestene. ROP-brukerne har også større andeler med ulike tvangstiltak.
Likt i by og bygd
Ruskartleggingen viser at det er like omfattende rusproblemer både i bygd og by, problematikken er altså ikke et storbyfenomen. – Dette betyr at innsatsen og kompetansen må fordeles slik at alle kommuner i landet kan gi et bedre hjelpetilbud, sier Nesvåg.
Flere av kommunene i BrukerPlan har gjennomført årlige kartlegginger helt siden 2006 og tallmaterialet er stort og grundig. Kartleggingen er gjennomført av Helse Stavanger og KORFOR på oppdrag fra Helsedirektoratet.