Den aller nyeste forskningen innen nevrobiologi og avhengighetsforskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme nevrobiologiske mekanismene som rusmiddelavhengighet – og at dopamin spiller en viktig rolle i prosessen. I framtida vil kanskje tiltak som påvirker dopaminsystemene i hjernen ha terapeutisk potensiale både ved fedme og avhengighet, er forskernes håpefulle konklusjon.
De amerikanske forskerne som står bak studien The dopamine motive system: implications for drug and food addiction, håper funnene kan bidra til en løsning på det økende problemet med overvekt og fedme i det vestlige samfunnet. Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved NKROP er imidlertid forsiktig med å juble:
− Vi bør ikke bli overoptimistiske og tro at vi kan overføre avhengighetsfeltet til folkehelsefeltet og på den måten takle det voksende problemet med fedme i det vestlige samfunnet. Så enkelt er det ikke, sier han i en kommentar til forskningsoppsummeringen.
«Må ha det, bare må ha det»
Forfatterne bak artikkelen er de fremste innen rusforskningen og nevrobiologi i USA. De har oppsummert den nyeste forskningen som berører avhengighet og spiseproblematikk.
De nevrobiologiske mekanismene som beskrives i artikkelen er sammensatte og kompliserte, men forskerne har forsøkt å forklare det på en enkel måte:
Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet» eller gjentatt atferd - det være seg energirik mat, alkohol, illegale stoffer eller sex – gjør at atferden eller dopet blir en vane.
På cellenivå er denne trangen til å følge impulsen til å spise, drikke eller ruse seg avhengig av en ansamling av dopamin i bestemte deler av hjernen. Tanken på «dopet» bidrar også til å øke konsentrasjonen av dopamin, noe som dermed gir mer motivasjon til å handle på impulsen.
Dopamin er selve motivasjonsstoffet for å handle på avhengighetsimpulsen, ofte samtidig som mekanismene for selvregulering er nedsatt. Som følge blir evnen til å respondere på andre behov redusert.
Motivasjonssystemet
Det dopaminerge nevrotransmittorsystemet spiller en rolle både ved avhengighet og tvangsmessig overspising. Forskerne kaller dette for det mesolimbiske dopaminerge motivasjonssystemet.
Endringer i dette systemet kan føre til en vanemessig og lite fleksibel respons på impulser og gjør at en person med avhengighetsproblematikk har utviklet en automatisk respons på signalet «Må ha det, bare må ha det».
På grunnlag av dette antyder forskerne at tiltak som styrer dopaminbalansen kan ha terapeutisk potensiale ved fedme og avhengighet i framtida.
Samme mangel på av-knapp
Seniorforsker Jørgen G. Bramness syns det er interessant å se de mange berøringspunktene mellom tvangsmessig overspising og rusavhengighet som det pekes på i artikkelen fra USA.
Han viser til at dette er noe man har spekulert på lenge, og mener det ikke hersker noen tvil om at overspising har de samme nevrobiologiske mekanismene som avhengighet:
− Når vi spiser, fyres det i de samme sentrene i hjernen som når vi holder på med annen avhengighetsatferd. Forskjellen mellom en person som er avhengig og en person som spiser normalt, er at det hos normalspiseren slutter å fyre av når vedkommende er mett, mens det hos den avhengige ikke gjør det, til tross for at vedkommende er mett. Derfor vil vedkommende alltid ha mer. En person som tvangsspiser eller er rusmiddelavhengig har nedsatt regulering, og denne artikkelen forklarer hvorfor det er sånn, forklarer seniorforskeren.
− Det er den samme av-knappen som mangler ved tvangsmessig overspising og rusmiddelavhengighet, legger han til.
Samme sårbarhet for mat som ved rus
Bramness påpeker at artikkelen ser på de nevrobiologiske forklaringene på mekanismene ved avhengighet og overspising, og minner om at dette også har sosiale og psykologiske aspekter:
− Vi ser at de samme sårbarhetskriteriene for å havne i en tvangsspisingssituasjon gjelder som i en avhengighetssituasjon. Dette kjenner vi fra andre felt, for eksempel innen psykologien - vi trøstespiser og stressrøyker, sier han.
Seniorforskeren mener vi har vent oss til å bruke mat, røyk og andre stimuli for å håndtere stress, noe som også er kulturelt betinget:
− Vi har alle sett filmene der de spiser is når kjæresten har slått opp. Hvorfor? Vi har vent oss til å tenke at følelsesmessig stress er lik spising, røyking, drikking eller annen beroligende og avledende atferd.
Avhengighet er ikke problematisk spising
Det vestlige samfunnet har et stort overspisings- og overvektproblem, i den grad at man snakker om en fedmeepidemi. Men det er lite evidens for at avhengighetsforskning kan overføres direkte til fedme- og folkehelsefeltet.
− Det stemmer at vi nå vet at det er de samme nevrobiologiske mekanismene som opererer ved såkalt binge eating disorder, det vil si bulimi eller tvangsspising, som ved rusmiddelavhengighet. Men vi kan ikke dra forhastede konklusjoner om at dette henger sammen med folkehelsetendensen til overvekt og mindre fysisk aktivitet. Forskningen som presenteres i denne artikkelen sier ikke noe om dette, sier Bramness.
Derfor understreker han viktigheten av å ikke bli for optimistisk og tro at avhengighetsfeltet kan overføres til folkehelsefeltet sånn uten videre. Avhengighet er noe annet enn kulturelt og sosialt betinget overspising og manglende fysisk aktivitet:
− Langt fra alle personer som sliter med overvekt er tvangsspisere, men mange sliter med problematisk spising, noe som kanskje krever andre tiltak enn ved avhengighet, påpeker seniorforskeren.
Regulering av mat for folket
De amerikanske forskerne etterlyser offentlige og kollektive tiltak for å få bukt med fedmeproblemet i USA, noe som overrasker Bramness positivt:
− Dette er en radikal uttalelse til å komme fra amerikanske forskere. I Norge er vi vant med at man leter etter fellesskapsløsninger, men dette er ikke vanlig i et land som USA, mener han.
Seniorforskeren finner det betryggende og svært interessant at slike signaler begynner å komme fra forskningsmiljøet i USA.
− Det har vært foreslått å regulere tilgjengeligheten av høykalori-mat i USA som tiltak mot fedme-epidemien, men dette har fram til nå blitt latterliggjort, forteller han.
− Det er viktig å huske at det her er snakk om alvorlig fedme, og ikke bare «om noen kilo for mye», understreker han.
Kilde:
Nora D. Volkow, Roy A. Wise og Ruben Baler. The dopamine motive system: implications for drug and food addiction.National Institute on Drug Abuse, National Institutes of Health, Bethesda, Maryland 20892, USA. NATURE REVIEWS | NEUROSCIENCE, des. 2017. doi: 10.1038/nrn.2017.130.