Knut Boe Kielland, forsker og faglig rådgiver i NKROP, har en mannsalder bak seg innen behandling av mennesker med både rus- og psykisk lidelse. I sitt forskningsarbeid har han vært særlig opptatt av hepatitt C, men i sitt virke som lege, er det behandling i ordets bredeste forstand han ivrer for.
At behandling av samtidig rus- og psykisk lidelse er og må være mye mer enn opphold på institusjon, er blant hovedbudskapene i boka Dobbelt opp – om ruslidelser og psykiske lidelser, som Kielland har forfattet sammen med Tone Øiern og Reidunn Evjen. Det har gått femten år siden den første utgaven av Dobbelt opp ble utgitt i 2003.
– Vi bestemte oss for å skrive bok sammen fordi vi så at det var behov for mer kunnskap om rus og avhengighet blant ansatte i psykisk helsevern, og at ansatte innen rus og avhengighet trengte å vite mer om psykiske problemer og lidelser. Behovet er der fremdeles, sier Knut Boe Kielland.
De tre forfatterne har ulik bakgrunn og til dels ulike synsvinkler. Det kommer boka til gode, mener Kielland. Reidunn Evjen er sosionom og jobber ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tone Øiern er journalist og jobber i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB), mens Knut Boe Kielland er lege og ansatt som forsker og faglig rådgiver i NKROP.
Ny kunnskap, ny forståelse
Målet med boka er å bistå til å fremme kunnskapsutvikling på feltet og sikre bedre behandling for brukerne.
– Det skjer mye forskning på ROP-feltet. For å være relevant, må boka oppdateres jevnlig slik at vi får med referanser til nye og viktige studier. Med mer kunnskap får vi ny forståelse, og det reflekteres i boka, forklarer forfatteren.
Kielland fremhever recovery som en særlig viktig utvikling på ROP-feltet de siste tiårene, og disse perspektivene har fått større plass i den nye utgaven.
– Recovery bygger på et humanistisk menneskesyn, som understreker at alle har rettigheter og må tas på alvor. Å forstå og ta inn over seg at brukerne selv skal bestemme hva som er viktig for dem, er svært viktig i behandling, understreker Kielland.
Bolig er behandling
Han mener recovery har resultert i en større grad av partnerskap mellom bruker og behandler. Recovery-bevegelsen har også bidratt til økt forståelse av at god behandling innebærer å se på hele brukerens livssituasjon. De siste årene har man også fått mer kunnskap om individuell jobbstøtte (IPS) og Housing First, og begge er sentrale tema i Dobbelt Opp.
– Housing First bidrar til at folk klarer seg bedre og har det bedre. Det er behandling å støtte opp under at folk mestrer å bo, fremhever forfatteren.
Kielland er bekymret for utviklingen mot for kortvarige behandlingsforløp, men mener ikke nødvendigvis at lengre opphold på institusjon er veien å gå.
– I behandling på institusjon har brukere tydelige grenser og klare rammer. Mange lykkes med å endre adferd mens de er innlagt i institusjon. Utfordringen kommer etter utskriving, når grensene, rammene og den tette og konstruktive kontakten med andre mennesker forsvinner, påpeker han.
Vil ha bedre overganger
Kielland synes det er for enkelt å snakke om «dårlig ettervern» og mener «ettervern» er et for svakt begrep. Han etterlyser større grad av både behandling og grensesetting etter utskrivning. – Det er ikke gode nok overgangstilbud etter institusjonsbehandling. Vesentlig tettere oppfølging kan for mange være et alternativ til svært lange institusjonsopphold. Men for andre vil et langt institusjonsopphold – eller flere planlagte institusjonsopphold – fortsatt være et viktig bidrag til bedring, mener han.
Kielland fyller 70 år denne måneden, og er fremdeles i 80 prosent jobb. Hvor lenge det vil fortsette, vet han ikke. Derimot føler han seg ganske sikker på at den fjerde av Dobbelt opp blir den siste.
– Men det sa vi forrige gang også…, humrer han.