Dette er spørsmål Kai-Ove Norkyn har stilt seg flere ganger. Norkyn har tidligere jobbet i FACT-teamet i Hedmark. Nå jobber han som spesialrådgiver i KoRus Øst. I fjor leverte han sin masteroppgave i psykisk helsearbeid om digitalt utenforskap blant bostedsløse med ruslidelser.
- Det er knyttet mange negative følelser til ikke å mestre det digitale. Disse menneskene har begrenset tilgang til både sine rettigheter og sine plikter. Det gjør noe med livskvaliteten, sier Norkyn.
Kommunale boliger uten nettilgang
Man er nærmest helt avhengig av nett, digital ID og bank-ID for å kunne delta i samfunnet i dag. Det gjelder alt fra kommunikasjon med Nav og betaling av regninger til tilgang på skattekort og bestilling av pass. Skal man reise med tog eller buss, er det lagt opp til at man skal kjøpe billett i appen. Det meste er digitalisert.
Mange mennesker med ruslidelser har betalingsanmerkninger og er ikke kredittverdige. Det betyr at de verken får internett- eller mobilabonnement. Skal man bruke mobilen, er kontantkort det eneste alternativet. De fleste kommunale boliger er ikke tilrettelagt med internett.
- Jeg mener kommunene må sørge for at internett er bakt inn i husleien. Man har ikke råd til å sitte og surfe på nettet med et kontantkort. Det er kjempedyrt, sier Norkyn.
Les også: Bostedsløse i Norge 2020
Mangler smarttelefon og PC
- Mennesker med ruslidelser har som regel ikke tilgang på det tekniske utstyret de trenger for å være digitale. Det er fort gjort å miste mobilen sin, og få har PC. De som har en PC, har gjerne en gammel maskin som ikke klarer å kjøre store programmer som er nødvendige for dagens digitale løsninger, sier Norkyn. Han forteller at de som ikke har egen bolig, heller ikke har noe privat rom der de kan sette seg ned og organisere livet sitt.
- Mange føler seg ikke velkommen på biblioteket eller andre offentlige plasser der det er tilgjengelig PC, sier han.
Praktisk hjelp i gråsonen
Da Norkyn jobbet i FACT Hedmark, valgte han ofte praktiske løsninger som lå litt i gråsonen for å hjelpe brukerne.
- Jeg jobbet en gang med en fyr som ruset seg så mye til tider at han mistet ID-brikken og visakortet hele tiden, og han glemte personlige passord. Vi gjorde en avtale med banken hans om at de kunne utbetale pengene til min konto, så tok jeg de ut og ga de til han når han trengte penger, sier Norkyn, og forteller videre om en dame som aldri husket passordet til nettbanken.
- Jeg lagde et passord for henne, og puttet det inn i en perm i bokhyllen. Hadde banken visst at jeg kjente til passordet hennes, hadde de stengt kontoen, sier han.
- De færreste ønsker å blande personlig og pasientens økonomi, men for meg gjør det ingenting. Ofte syns jeg det har vært den eneste løsningen, sier han videre.
God alliansebygging
- Selv om digital hjelp tar mye tid, kan det også være nyttig. Jeg tok ofte med meg PC-en ut til brukerne og brukte telefonen som modem. Så logget vi oss på hos banken eller Nav sammen, og jeg hjalp til med å betale regninger eller kommunisere med Nav, sier Norkyn.
Han satt mye sammen med brukerne og søkte på nettet og fant ut av ting. Han lånte også bort telefonen sin, så brukeren fikk ringe til forskjellige offentlige institusjoner.
- Da ser brukeren at vi er nyttige, og at vi løser konkrete problemer for dem. Det kan man bruke til videre alliansebygging, sier han.
Har ikke kanaler eller strømmetjenester
Norkyn forteller at digitalt utenforskap ikke bare handler om digital ID og offentlige tjenester, men også om underholdning.
- Når vi kjeder oss en kveld, ser vi på en serie eller setter på en film. Det kan ikke denne gruppen gjøre. De sitter og trøkker i høstmørket i leiligheten sin, og hører på kjøleskapet dure. Hadde de hatt en TV, kunne de likevel ikke sett på den, for de har ikke tilgang på TV-kanaler eller strømmetjenester som Netflix, Sumo eller HBO, sier Norkyn, og legger til at mange da går ut for å finne noen de kan være sammen med.
- Men når alle du kjenner ruser seg, er veien tilbake kort, sier han.
Er ikke på sosiale medier
Tilgang på sosiale medier, er også noe flere mangler. De fleste av oss bygger en identitet i sosiale medier, og gjerne en identitet som er litt sminket.
- Mange savner nok denne muligheten til å vise frem hvem de er, bortsett fra å være narkoman og kriminell, sier Norkyn.
Ønsker lengre åpningstider hos Nav
Norkyn foreslår flere løsninger som vil minske det digitale utenforskapet for denne gruppen. I tillegg til innlagt nett i kommunale boliger, ønsker han lengre åpningstider ved Nav-kontorene.
- Man kan ikke forvente at mennesker med ruslidelser skal komme seg ut til Nav mellom klokka 12 og 14 og stå der i kø. Mange må justere seg inn slik at de ikke er abstinente eller overruset. De fleste har lang erfaring med det, men treffer kanskje ikke akkurat mellom 12 og 14. I tillegg bør Nav-ansatte reise mer ut og treffe folk på gata eller på de stedene der denne gruppen møtes, sier Norkyn, og understreker at mange Nav-ansatte allerede har begynt med oppsøkende arbeid.
- Etter hvert håper jeg vi også vil se mer av fingeravtrykk og iris-scanning i stedet for passord og ID-brikke. Det hadde løst mye, sier han.