Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse.
Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende. Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings
Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.
Utviklet modell for utredning
Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228.
Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.
På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:
- deling av og tilgang til informasjon
- samarbeid
- timing
- stigma
- den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning
Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.
Ulike opplevelser
Forfatterne undersøkte hvordan brukere, leger og pårørende opplevde å gi og få en diagnose.
Klinikerne rapporterte at det tok tid å komme fram til en diagnose og at de mente det var viktig å ta seg den tiden. Mange brukere mente derimot at det tok for lang tid å få en diagnose. Brukerne mente den lange ventetiden på diagnose forsinket behandlingen og skapte usikkerhet, og fikk dem til å føle seg avvist eller forlatt av klinikeren.
Et gjennomgående funn var at til tross for at klinikere hadde som mål å sørge for best mulig hjelp og behandling for brukerne, ble behandlingstilbudet ofte opplevd som lite hjelpsomt eller skadelig av brukerne.
Et annet tydelig trekk var at omsorgsgivere eller familiemedlemmer ofte følte seg oversett og forbigått i utredningsprosessen.
Unik artikkel
− Denne artikkelen er unik i sitt slag, og gir et dekkende bilde av mulig opplevd nytte og unytte av diagnoser hos brukerne av psykiske helsetjenester, sier Tore Willy Lie i en kommentar til oversikten.
Lie er e-læringskoordinator ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og har jobbet mye innen utredningsfeltet.
Han er ikke overrasket over at oversikten viser at det er mange faktorer som kan spille inn på opplevd nytte av diagnostikk for brukeren. Han mener funnene gir et nyansert bilde av utredningsprosessen:
− Funnene viser at det ikke fins noe enten-eller-svar på om diagnoser er nyttige for den enkelte eller ikke, selv om enkelte fagfolk uttrykker det motsatte og legger opp til en polarisert diagnosedebatt, sier Lie.
− Det er ingen tjent med, spesielt ikke brukerne, legger han til.
Diagnoser både nyttig og unyttig
Oversikten peker på et mangfold av eksterne og interne faktorer som avgjør om en diagnose oppleves som nyttig eller ikke, noe Lie mener det er viktig å fokusere på, særlig for den som skal gjennomgå en utredning.
Han kjenner igjen temaene som tas opp i oversikten:
− Mange av funnene i denne oversikten er utfordringer, begrensninger og muligheter som jevnlig blir diskutert her i Norge når det gjelder nytten av utredningsarbeid, forteller NKROP-konsulenten.
Samarbeid og helhetsbilde
«Funnene våre støtter en individualisert, samarbeidende og holistisk tilnærming til diagnostisering innen psykisk helsefeltet», skriver forfatterne i konklusjonen.
På spørsmålet om hvilke følger funnene kan ha for klinisk praksis i Norge, svarer Lie at de bør virke inn på både klinisk trening og praksis:
− Oversikten over faktorer som kan påvirke brukernes erfaringer med diagnoser kan fungere som et utgangspunkt for evaluering av utredningsarbeidet. Mange av spørsmålene i modellen kan brukes som en refleksjonsguide for både miljøpersonale, leger og psykologer, påpeker han.
Også for brukeren kan spørsmålene i modellen være til hjelp, som føringer på hva han eller hun kan forvente under en utredning.
Kan gi økt utbytte
Lie tror bedret fokus på disse faktorene hos utreder kan bidra til at brukeren opplever større utbytte av en diagnose. Det kan også begrense eventuell skade som kan oppstå under prosessen:
− En utredning kan være svært nyttig for en bruker, men det kan også gå veldig galt. Det er viktig at utreder har en systematisk tilnærming til både formulering og differensialdiagnostiske vurderinger, og at det er et samarbeidsprosjekt med brukeren, understreker han.
NKROP-konsulenten viser til at mange av spørsmålene i modellen handler om kommunikasjon om innhentet informasjon, praktisk gjennomføring og evaluering av utredningen – sammen med brukeren underveis og i etterkant.
Opplevd nytte avhenger av hjelp gitt
Dette er ifølge Lie ikke bare et anliggende for spesialisthelsetjenesten, men også for de som skal følge opp vedkommende kommunalt:
− Ansatte i kommunehelsetjenesten bør også snakke med brukeren om hvordan han eller hun opplevde utredningen, og utforske hvordan det kan ha påvirket i etterkant, på godt og vondt. Opplevd nytte av en diagnose vil også avhenge av om den bidrar til at hjelpetilbudet blir bedre, og av hvordan hjelpeapparatet jobber sammen for og med brukeren, avslutter han.
Kilder:
Amorette Perkins, Joseph Ridler, Daniel Browes, Guy Peryer, Caitlin Notley, Corinna Hackmann: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings;Lancet Psychiatry 2018;Published Online April 18, 2018. http://dx.doi.org/10.1016/S2215-0366 (18) 30095-6