– Vi ønsker å vise frem en annen måte å tenke rundt psykisk helsearbeid. Vi vil bort fra dagens behandlingsmodell hvor hjelp ytes av «eksperten» til «pasienten,» sa Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid, på et fagseminar arrangert av Gyldendal Norsk Forlag i slutten av september.
Tema for seminaret var lanseringen av boken Psykisk helsearbeid, som Karlsson har skrevet sammen med sin professorkollega fra Høgskolen i Buskerud, Marit Borg.

Fire elementer må med
De to forfatterne mener psykisk helsearbeid må ta hensyn til pasientens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle virkelighet. Alle fire elementer bør være del av behandlingstilbudet.
– Behandler skal selvsagt interessere seg for pasientens fysiske og psykiske tilstand, men han må også være opptatt av hvem pasienten omgås, hvordan de omgås, har pasienten penger, et sted å bo? Psykisk helsearbeid krever en bred tilnærming, sa Karlson.
LES OGSÅ: Lær hva brukerne erfarer gir recovery
Det gode møtet
Professor Marit Borg, kalt «dronningen av recovery» av sin kollega, mener vi har all grunn til å være utålmodige på det psykiske helsearbeidets vegne. Hun viste til forsøk i Italia på tidlig 1970-tallet, hvor mantraet var «steng institusjonene».
– Spørsmålet er like aktuelt i dag: Hvordan kan vi forstå et menneske når det er fjernet fra sitt naturlige miljø, og satt i institusjon? Godt psykisk helsearbeid handler om å møte folk som folk, sa Borg.
Arbeid vesentlig
Alle mennesker er sosiale individer, vi har behov for å være sammen med andre, vi trenger å føle at det er bruk for oss, utdypet Borg. Derfor må arbeid og levekår inngå i «recovery», bedringsprosesser. Borg er uenig med de som mener at mennesker med psykiske lidelser først må «komme seg», før de kan gå ut i jobb.
– For mange er jobben en arena hvor de kan vokse og utvikle seg. Vi må ikke glemme at det kan være mer krevende å være arbeidsledig, på trygd, enn å være i en krevende jobb, mente Borg.
Egen erfaring viktig
Hun fremhevet «recovery»-feltet som et område hvor kunnskapen er utviklet av folk med egen erfaring. Hun mener behandlere må være mer lydhøre og understrekte at folk ofte vet best selv hvordan de skal komme videre.

I paneldebatten som fulgte forfatternes innledning, etterlyste Liv Skree, nestleder i brukerorganisasjonen We Shall Overcome, omtale av lover og regler i boken.
– Jeg savner en diskusjon om hvordan lovverket burde innrettes. Tankene og ideene som fremmes i boken vil ikke komme til sin rett innenfor det juridiske og institusjonelle systemet vi har i dag, sa Skree.
SE VIDEO: Pål Berger om recovery fra et brukerperspektiv
Kritisk og utfordrende
Anne-Mari Lofthus, doktorgradsstipendiat ved Akershus universitetssykehus, ønsket en dypere diskusjon om bruk av tvang i boka. Det asymmetriske maktforholdet vil alltid være en utfordring i psykiatrien, fremholdt hun. Samtidig berømmet Lofthus forfatterne for å ha skrevet en kritisk og utfordrende bok.
– Tankesettet mitt ble utfordret. Dette er en kritisk og modig bok, sa Lofthus.
Bror Just Andersen, forsker og rådgiver ved Bærum DPS, håpet Karlssons og Borgs bok kunne være begynnelsen på noe nytt.
– Vi vil ha psykisk helsearbeid ut fra sykehuset, vekk fra diagnosekriterier, inn i stua, ut i parken. Kanskje kan vi om tjue år se tilbake og si at dette var starten på en ny tenkemåte, avsluttet Andersen.