Grepp har jobbet med fagfeltet psykisk helse og rus hos Statsforvalteren i Nordland i over 12 år. Nylig skiftet hun fylke og begynte hos Statsforvalteren i Rogaland (red. anm. tidligere Fylkesmannen).
NKROP tok en prat med henne for å høre om hvordan hun ser på utviklingen på feltet, og om hun opplever forskjeller fra nord til sør.
Samarbeid og ivaretakelse av bruker- og pårørendeperspektivet
Du har jobbet lenge med fagfeltet rus og psykisk helse, hvilke endringer har du observert i løpet av disse årene?
Sita Grepp, ser fremgang på ROP-feltet.
(foto: privat)
- Det er to områder jeg tenker vi har utviklet oss på, men hvor vi fortsatt har en vei å gå. Det handler om godt og sømløst samarbeid og ivaretakelse av bruker- og pårørendeperspektivet, sier Grepp engasjert.
Sistnevnte er et område Grepp har et stort engasjement for. I mange år har hun vært med på prosjektet “Brukerstemmen i Nord”. Et prosjekt som har jobbet for å koordinere bruker- og pårørendeorganisasjoner slik at de kan fungere som aktive bidragsytere og samarbeidspartnere for kommunene i nord.
- Jeg opplever at bruker- og pårørendeinvolvering er i god progresjon. Vi har fortsatt forbedringspotensial for å leve opp til normen om “pasientens helsevesen”, men definisjonsmakten har endret seg litt. Det er en enorm forskjell i hvilket perspektiv nyutdannede har med seg i dag, sammenlignet tidligere. Generelt er det en større bevissthet om å involvere brukerne og pasientene i oppfølgingen. Pasienten inviteres med på å definerer problemet, og så kommer man felles frem til svaret eller løsninger på utfordringene, sier Grepp.
Nytt prosjekt i vest
Med erfaringene fra nord er hun nå, sammen med brukerorganisasjoner, i gang med å forme prosjektet “Brukerstemmen i Vest”.
- Vi har ikke kommet så langt enda, men vi bygger prosjektet på samme lest som “Brukerstemmen i Nord”. Hensikten er å bidra til å skape møtepunkter slik at bruker- og pårørendeorganisasjonene kan bidra inn på systemnivå. Det er så viktig å få til denne samhandlingen på en god måte. Pasienter og pårørende må være en viktig del av arbeidet vi gjør. De må være en likeverdige parter, understreker hun.
Lovende nye tiltak
Når det gjelder godt og sømløst samarbeid trekker Grepp frem satsingen på FACT-team og de nye Helsefellesskapene.
- Helsefellesskapene er egentlig en videreføring av samhandlingsreformen som aldri ble helt vellykket. Jeg opplever Helsefellesskapene som mye mer konkrete, og har tro på at dette samarbeidet kan bli fruktbar for alle involverte parter.
Les mer: Informasjon om Helsefellesskapene (Helsedirektoratet)
- FACT representerer det gode samspillet, og jeg har stor tro på denne modellen. Samtidig er det fortsatt behov for mer kunnskap om metoden og målsettingen med modellen.
Les mer om: ACT og FACT
Grepp er spent på hva som skjer når det ikke lenger tilføres sentrale tilskuddsmidler til å etablere og drifte denne typen team.
- Når midlene forsvinner, forsvinner også delvis Statsforvalteren sin tilgang til teamene.Hvis ikke de gode strukturene er på plass når staten trekker seg ut kan det fort smuldre opp. Av den grunn er det veldig viktig å jobbe for at behandlingsmodellen skal fortsette også etter endt tilskuddsperiode.
- Statsforvalterne må jobbe aktivt med implementering av FACT og hjelpe til med å bygge struktur. Vi må bidra og vise for alle parter at dette er en glimrende måte å jobbe på. At det er økonomisk besparende for alle.
Flere likheter enn forskjeller
Nå har du forflyttet deg mange mil sørover og startet i ny jobb på sørvestlandet. Opplever du forskjeller på fagfeltet mellom de to landsdelene?
- Forskjellene mellom landsdelene er mye mindre enn jeg forventet. Utfordringsbildet er overraskende likt. Mangel på boliger for denne målgruppen sliter man med i begge fylker, det samme gjelder på en rekke andre området.
- Utfordringer med mindre kommuner og lange avstander er aktuell i begge fylker. Det samme gjelder for rekruttering av fagpersoner. I begge fylker sliter man med å rekruttere fagpersoner, men det er kanskje ekstra utfordrende i nord.
Les også: FACT-team i langstrakte Norge - utfordringer og tilpasninger
Eldre og rus
En annen problemstilling Grepp mener vi må ta tak i er den økende andelen eldre mennesker som sliter med rus.
- Mange eldre vil oppleve å få skrantende psykisk helse, og mange av dem vil befinne seg ute i distriktene. Når du har 20 mil til nærmeste psykologtjeneste kan det være lettere å ty til flaska enn å oppsøke hjelp. Jeg tenker dette er en gruppe vi må bruke mer energi på, avslutter Grepp.
Les også: - Helsepersonell mangler kunnskap om eldres rusbruk