Gatejuristen er et rettshjelpstiltak i Oslo som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til mennesker med rusproblemer.
Malin Strømberg Amble, som jobber som frivillig i Gatejuristen, har laget en rapport om Gatejuristen sin rettshjelpsvirksomhet i Oslo i årene 2008 til 2010. Målet har vært å beskrive erfaringer fra saksbehandlingen, og å peke på problematiske sider i regelverket og praktiseringen av det.
Etter å ha gått igjennom 1600 saker, er konklusjonen denne: Rusmisbrukere har ofte ikke samme rettsvern som andre i samfunnet.
Får ikke hjelp til bolig
«I en sak tok en bruker kontakt med Gatejuristen. Han hadde fått varsel om utkastelse. Forholdet til Nav-kontoret var svært anstrengt. Leieforholdet sto ikke til å redde, da Nav-kontoret nektet å betale én måneds utestående husleie. Blant annet fordi klienten ikke hadde noe sted å flytte til, lyktes det heller ikke å redde hans eiendeler. Namsfogden kastet alt, også det som sto i ferdig pakkede esker.»
Dette er en av sakene som er gjennomgått i arbeidet med rapporten. Retten til bolig er ett av områdene hvor det pekes på svikt i rettssikkerheten.
Andre områder som trekkes frem i rapporten er økonomisk sosialhjelp, gjeld, arbeid, trygdeytelser, og informasjon og medvirkning.
Trenger langsiktige råd
- Problemene ligger ofte i førstelinjetjenesten og dreier seg om veiledning, saksbehandling og generell oppfølging. Personer som ofte må søke om akutte ytelser som nødpenger, kan ha behov ikke bare for nødpenger til neste dag, men også økonomisk veiledning, sier Amble.
Når problemene i tillegg rammer en gruppe som kan ha vanskelig for å hevde sin rett på egen hånd, mener hun dette er svært bekymringsverdig.
Fungerende leder i Gatejuristen, Ann Kathrin Nordbø, mener svikten i hovedsak kan skyldes to ting:
Brukerne benytter seg i begrenset grad av tradisjonelle rettssikkerhetsgarantier som klagerett, innsynsrett og kontradiksjon.
Hjelpeapparatet mangler tid og kompetanse til å gi hjelpen de er pålagt å gi.
Får ikke skriftlig svar
Hun bruker som eksempel at forvaltningen ikke alltid følger opp veiledningsplikten sin. De svikter også ofte i skriftlighetskrav, altså at avgjørelser skal formidles skriftlig for den det gjelder.
– Mange ansatte har stort tidspress. Vi ser også at det er stor gjennomtrekk av medarbeidere, sier Nordbø.
Rapporten konkluderer med at flere brukere må få individuell plan:
“Gatejuristens klienter har et særskilt behov for veiledning, fordi klientene i liten grad har eller skaffer seg kunnskap om regelverket. Det offentliges veiledningsplikt er et gjennomgående tema i saker innenfor forvaltningen. Dessverre ser Gatejuristen at forvaltningen i mange tilfeller ikke oppfyller sin veiledningsplikt. Gatejuristen mener at individuell plan er et verktøy som kan sikre progresjon og kontinuitet i ytelsene. Planen kan være et viktig verktøy, særlig ved rehabilitering, men også generelt for å samordne ytelser.”