Går det dårligere med tenåringer som har både depresjon og alkoholmisbruk enn tenåringer med «kun» depresjon? Forskning antyder at mellom 10 og 25 prosent av tenåringer med depresjonslidelse også sliter med rusmisbruk.
Det er finske forskere som har undersøkt den psykososiale bakgrunnen til ungdommer med depresjon, med og uten samtidig alkoholmisbruk, for å finne faktorer som kan gi svar på spørsmålet.
Forfatterne har også lett etter faktorer de kan knytte til manglende etterlevelse av behandling hos tenåringene som lider av depresjon.
Studien ble ledet av Tiia Pirkola og ble publisert i tidsskriftet Depression Research and Treatment i 2011.
Dropper ut av behandling
Den finske studien viser at unge mennesker med samtidig depresjon og alkoholmisbruk oftere har foreldre med alkoholproblemer, de dropper hyppigere ut av behandling, og har dårligere prognose for bedring i depresjonen, sammenlignet med ungdommer med depresjon uten samtidig ruslidelse.
Forfatterne fant ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt kjønn, alder eller foreldrenes sosio-økonomiske status. Derimot fant de at ungdommene som hadde samtidig rus- og depresjonslidelse skilte seg fra ikke-brukerne av alkohol på flere områder:
Flere symptomer på depresjon
Dårligere psykososial fungering
Liten eller ingen støtte fra foreldrene
Foreldre med alkoholproblemer
Dårligere etterlevelse av behandling for depresjon
Hyppigere bruk av psykotropiske medikamenter
Analysen viste at AUDIT-skåringer ved starten av undersøkelsen var den sterkeste indikatoren på behandlingsetterlevelse: jo høyere alkoholforbruk, desto lavere oppmøte til behandling.
̶ Studien vår viser at familieforholdene kan ha større betydning for tenåringenes etterlevelse av behandling enn først antatt. Et mulig alkoholmisbruk bør tas med i betraktning i planleggingen av tiltak for ungdom med depresjonslidelser. Vi tror at en multimodal tilnærming, med særlig vekt på familierelaterte samtaleterapier, vil være nyttig for denne pasientgruppen, konkluderer forfatterne.
156 deltakere
Studien var en oppfølgingsstudie som gikk over ett år. Forfatterne fulgte 156 ungdommer i alderen 13 til 19 år. Alle deltakerne i studien var polikliniske pasienter og led av depresjon. Forskerne innhentet data ved å intervjue deltakerne, og fant utfyllende bakgrunnsinformasjon i legejournaler.
Symptomer på depresjon og alkoholforbruk ble målt ved hjelp av skåringsverktøyene Beck Depression Inventory-21, selvrapporteringsskjemaet General Health Questionnaire-36, og AUDIT. I tillegg brukte forfatterne verktøyene Global Assessment of Functioning, GAF, og Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Aged Children - Present and Life-time version, K-SADS-PL.
Deltakerne ble klassifisert i to grupper ut fra alkoholforbruk: Gruppen med ikke-brukerne skåret lavere enn 8 på AUDIT-skalaen, mens brukerne skåret 8 eller mer.
Alle deltakerne fulgte ordinære behandlingsopplegg i ett år. Ved ett-års oppfølging gjennomførte forskerne de samme testene. Resultatene ble analysert ved hjelp av ulike statistiske verktøy.
Naturalistisk studie
Studien er et eksempel på en naturalistisk oppfølgingsstudie, en type ikke-eksperimentell studie som skjer i naturlig forekommende situasjoner, uten at forskeren endrer noe. Data samles oftest via observasjoner og/eller samtaler.
Fordi det er en naturalistisk studie, er ingen konklusjon om den reelle effekten av behandling mulig, noe som kan være en begrensning i studien. Metoden er likevel nyttig for å undersøke andre forhold, så som faktorer knyttet til behandlingsetterlevelse hos polikliniske pasienter i en realistisk setting.
– Til tross for at forskning har bekreftet at depresjon i tenårene øker risikoen for rusmisbruk, er kunnskapen om mulige tiltak ved samtidig rus- og depresjonslidelse hos unge mennesker fortsatt liten, påpeker de finske forskerne.
Studien ble ledet at Tiia Pirkola og ble publisert i tidsskriftet Depression Research and Treatment i 2011. De andre forfatterne var Mirjami Pelkonen, Linnea Karlsson, Olli Kiviruusu, Thea Strandholm, Virpi Tuisku, Titta Ruuttu og Mauri Marttunen.