Å undersøke for depresjon blant personer med rusmiddelproblemer er viktig. Depresjon kan gi dårligere resultater av behandling for ruslidelsen, for eksempel i form av frafall fra behandling og økt risiko for tilbakefall etter endt behandling. Det kan imidlertid være vanskelig å avdekke depresjon hos personer med rusmiddelproblemer.
- Det skyldes at symptomtrykket for personer med rusmiddelproblemer er høyere enn i den øvrige befolkningen, forklarer Ingebjørg Aspeland Lien ved Nordlandssykehuset og Jørgen Gustav Bramness ved Folkehelseinstituttet. De er to av fire forskere bak studien som nylig er publisert i Psychiatry Research.
Kan være vanskelig å avdekke depresjon
sammen med tre medforskere,
undersøkt effekten av to screeningverktøy.
Foto: Mats Jensaas
Hva er spesielt med screeningverktøy for depresjon for personer med ruslidelser?
- Hovedutfordring er at konsumet av rusmidler, og symptomene som følger av dette, kan være med å tilsløre en faktisk depresjon. Disse personene kan ofte slite med mange symptomer på en og samme tid, og det kan være utfordrende å identifisere hva som er hva. En del har også somatiske lidelser som kan gi depressive symptomer.
- Målet med studien har vært å finne ut om screeningverktøyene, Beck depression inventory og Hopkins symptom checklist, kan brukes for å avdekke depresjon blant pasienter i behandling for rusmiddelproblemer, forteller Lien.
Verktøy for selvutfylling
Sammen med sine medforskere har Lien sammenlignet dataene fra 127 deltakere innlagt ved norske rusavvenningsklinikker. Deltakerne fylte ut Beck depression inventory og Hopkins symptom checklist. Deretter ble scoringene sammenlignet med data fra kliniske intervjuer, gjennomført med Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.), av de samme pasientene.
- M.I.N.I. er et mye brukt verktøy, men har form som et klinisk intervju. Beck og Hopkins er laget for at pasientene skal kunne fylle dem ut selv. Det gjør at de to screeningverktøyene er svært enkle og tidseffektive i bruk, sier Lien som selv jobber som klinisk psykolog til daglig.
Funnene i studien viser at de to verktøyene er velegnet til å avdekke depresjonslidelser hos personer med ruslidelser. Videre indikerer studien av noen av spørsmålene i verktøyene er bedre enn andre.
Noen spørsmål er bedre enn andre
Hvilke spørsmål var bedre på predikere depresjon hos pasienter med ruslidelser?
- I Beck depression inventory er det tre grupperinger av spørsmål; affektfaktor, somatiske faktorer og kognitive faktorer. Her var det spesielt spørsmålene som omhandlet affektfaktorene som var best på å predikere depresjon.
- I Hopkins symptom checklist er det spørsmål både knyttet til depresjon og angst. Her var spørsmålene knyttet til depresjon best på å avdekke reell depresjon.
Hvilken betydning har disse funnene?
- Først og fremst er funnene viktig for de som utvikler screeninginstrumenter. Studien viser at noen spørsmål er bedre på å predikere depresjon enn andre. Det taler for at man kan forenkle verktøyene ved å kutte ned antall spørsmål. Det vil være en stor fordel både for klinikere og pasientene.
- Ut fra et klinisk perspektiv ser jeg nytten ved at jeg som kliniker kan prioritere å vektlegge noen spørsmål fremfor andre. Jeg vet at noen av disse spørsmålene er bedre på å predikere depresjon enn andre, sier Lien.
Grenseverdiene må være høyere
Et annet funn er at grenseverdien, for hvorvidt en person anses å ha alvorlig depresjon eller ikke, må settes høyere for pasienter med ruslidelser.
- Man må bruke høyere cut-off for dem man vil gå videre med, enn det man bruker i en normalbefolkning. Det skyldes at symptomtrykket er høyere her og at noen symptomer på at man har nylig sluttet med rusmidler kan ligne på depresjonssymptomer, sier Bramness.
Høyere andel med alvorlig depresjon
At det finnes mye depresjon blant personer med ruslidelser er det imidlertid liten tvil om. Sammenlignet med befolkningen forøvrig er det en høyere forekomst av depresjoner blant denne gruppen. Lien mener studien har gjort henne mer oppmerksom på dette i egen praksis.
- Jeg er blitt mer bevisst på at det er mye depresjon blant ruspasienter. 1 av 6 i populasjonen har en depresjonslidelse og vil trenge klinisk oppfølging for denne lidelsen. Dette er viktig å ha med seg i møte med denne pasientgruppen.
- Studien har gitt meg en bedre forståelse av hvordan jeg bør snakke med pasienter med ruslidelser om depresjon. Intervjuer og screeningverktøy kan være omfattende både for klinikere og pasientene, da er det godt å vite hvilke spørsmål jeg kanskje bør prioritere, avslutter Lien.