Alkoholmisbruk og depresjon opptrer ofte sammen. Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon har et samtidig rusproblem. Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og et alkoholproblem, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker. Med andre ord, de bruker alkohol til å selvmedisinere.
En ny studie slår beina under tesen om selvmedisinering.
Les også: Ingen "depresjon-light" for alkoholmisbrukere
Selvmedisinerer ikke
Når det gjelder hvordan pasienter opplever at de mestrer depressive symptomer, er det ingen forskjell mellom deprimerte pasienter som drikker og de som ikke drikker.
– Gruppen med samtidig alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av fem forskere bak studien.
– Våre funn tyder ikke på at alkoholbruk er knyttet til opplevd mestring av depressive symptomer. Tvert om kan alkoholbruken forsterke psykiske lidelser, utdyper Skule.
Forskerteamet fant heller ikke at et risikofylt alkoholbruk påvirket forholdet mellom depressive symptomer og opplevd kontroll over symptomene.
SE PÅ ROP-TV: Hva er avhengighet?
Kartla mestring
Psykologspesialist Cecilie Skule og forskerkollegaer fra blant annet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, ønsket å undersøke om det er slik at deprimerte pasienter som drikker opplever at de mestrer de depressive symptomene dårligere enn deprimerte pasienter som ikke drikker.
Forskerteamet rekrutterte 233 pasienter med depressive symptomer, hvorav 107 pasienter hadde et alkoholproblem i tillegg til de depressive symptomene. I studien brukte de et spørreskjema som er utarbeidet for å måle opplevd mestring av depressive symptomer (UNCONTROL).
Forskerne fant ingen forbindelse mellom bruk av alkohol og opplevd mestring av depressive symptomer. Det vil si at pasientene som også hadde et alkoholproblem opplevde at de taklet depresjonen like bra som pasienter uten rusproblemer.
Implikasjoner for praksis
Studien har viktige kliniske implikasjoner.
– Vi må behandle både depresjonen og alkoholproblemet. Selv om de depressive symptomene skulle bli bedre, forsvinner trolig ikke ruslidelsen av seg selv. Min kliniske erfaring er at pasienten kan bli kvitt depresjonen, men at alkoholproblemet dessverre står godt på egne ben, sier psykologspesialisten.
Skule mener studien kan utfordre hvordan både behandler og pasient oppfatter sammenhengen mellom depresjon og problemfylt alkoholbruk. Behandlere har en enklere oppgave hvis de tenker at om de behandler depresjonen, forsvinner også alkoholproblemet. Enkelte pasienter, på sin side, forklarer eget alkoholforbruk med at det er direkte knyttet til håndtering av depressive symptomer.
Det kan nok være vanskeligere for mange mennesker å innrømme et alkoholproblem enn en depresjon.
Må behandle begge lidelser
– Rusproblemet blir ikke løst hvis pasient og behandler bare retter sin innsats mot depresjonen. Pasienten trenger systematisk behandling for sitt alkoholproblem, understreker Skule.
Samtidig er det viktig at pasientene også får et målrettet behandlingsopplegg for sin depresjon. De depressive symptomene er av samme karakter uavhengig av om pasienten drikker eller ikke, og begge pasientgruppene har utbytte av de samme behandlingstiltakene.
Les også: Deprimerte tenåringer med høy alkoholbruk mest belastet
Kilde: Cecilie Skule, Hilde Dallavara Lending, Pål Ulleberg, Torkil Berge, Jens Egeland og Nils Inge Landrø: Alcohol use is not directly related to the perceived control of depressive symptoms in patients with depressive symptoms, i Front. Psychiatry, 27 March 2014