Daan van der Gouwe jobber for Trimbos-instituttet i Nederland. Han forteller at i likhet med Sveits og Portugal måtte Nederland nå bunnen før de fikk et stort nok incentiv til å gjøre drastiske endringer i ruspolitikken. På slutten av 60-tallet ble landet rammet av en dødelig heroin-epidemi. Faktisk var det politiet som åpnet det første brukerrommet i Nederland, forteller han.
– De var lei av å sløse ressurser og ønsket å fjerne problematikken fra gatene. Overfor rusavhengige fungerer politiet i dag mer som miljøarbeidere – de er ikke ute etter å ta deg, tvert imot bringer de deg til et sted hvor du kan få hjelp.
Mange forbudstilhengere mener at å akseptere bruk av ulovlige rusmidler er å gi opp?
– Mennesker vil alltid bruke ulike rusmidler – vi mener at det å ikke moralisere og å behandle brukere humant, er essensielt for resultatene vi har oppnådd. Bare se på Norge; en kan godt si at ingen bør eller har lov til å bruke heroin, men nesten 300 mennesker dør av det hvert år. Fra et helseperspektiv er det viktig å forsøke å minske skadene for individ og samfunn, akkurat slik som med alkohol. Vi lykkes i dag med å holde unge vekk fra de tyngste stoffene, og de aller fleste vokser fra bruk av mildere rusmidler når voksenlivet kaller, sier van der Gouwe.
Er befolkningen enige i Nederlands utvikling på rusfeltet de siste tiårene?
– Det er ikke alltid befolkningen har vært enige med oss, men vi har 30 års erfaring på feltet, og bak våre avgjørelser ligger ofte år med forskning, prøveprosjekter og evalueringer. Vi vet at det vi gjør fungerer, og at alternativet nok hadde vært verre. En kan ønske seg en annen virkelighet, men vi er nødt til å være realistiske og la helsehensyn komme først, mener van der Gouwe.
LES OGSÅ: Ruspolitikk i Nederland
Kunnskap forebygger dødsfall
Trimbos-instituttet har også ansvar for å overvåke rusmidlene som sirkulerer på markedet. Mot slutten av året 2014 opplevde Amsterdam flere plutselige dødsfall blant turister som hadde fått i seg hvit heroin solgt som kokain. Kort tid før jul bestemte de seg, i samarbeid med lokale myndigheter, for å lansere en storskala kampanje for å advare så mange som mulig for å forhindre flere dødsfall. Byens omdømme, og politiets klappjakt på selgeren ble nedprioritert for å redde liv. Daan forteller;
– Kampanjen var overalt – på omtrent hvert gatehjørne var det plassert ut elektroniske skilt, i tillegg til at budskapet ble spredt i aviser, som innslag i nyhetssendinger og på sosiale medier. Det var umulig å unngå.
– Ved et annet tilfelle kom vi over en ecstasytablett som inneholdt potensielt dødelige stoffer, og vi sendte derfor umiddelbart ut en «red alert» for å advare brukere. Resultatet var at ingen i Nederland døde av disse pillene, mens det i England døde over 10 mennesker kort tid etter. Produsenter og selgere er ofte kyniske, og dersom de møter hindringer finner de bare et nytt marked som biter på.
Hvordan fungerer åpenhet og kunnskap som del av deres forebyggingsstrategi?
– Det finnes omtrent ingen i Nederland som ikke kjenner til risikoene, så vel som de positive aspektene, ved de ulike rusmidlene. Denne kunnskapen formidles fra en tidlig alder og gjennom mange ulike arenaer. Viktigst av alt er tilliten til informasjonen som gis; den er nødt til å være objektiv. Vi vet at skremselspropaganda ikke fungerer etter hensikten.
Mange brukere er ressurssterke mennesker
Det nederlandske helsedepartementet har jobbet tett med Trimbos-instituttet i utviklingen av tiltak og tjenester. Wil de Zwart og Jan Annard er begge seniorrådgivere i Helsedepartementet, og jobber med ruspolitiske spørsmål. De står inne for landets skadebegrensingspolitikk, til tross for at målinger viser at en relativt høy prosentandel av befolkningen tester ut ecstasy. De Zwart utdyper;
– Stadig flere ønsker å eksperimentere med ecstasy i forbindelse med festivaler og lignende eventer. Disse brukerne er integrerte samfunnsborgere og ressurssterke mennesker, og det er uholdbart og unødvendig at dette skal føre til dødsfall. I tråd med den registrerte økningen i bruk har vi lagt en bred strategi som involverer både utelivsbransjen, universiteter, kommuner og foreldre. Vi har sørget for å spre kunnskap blant de involverte partene og gjort mulighetene for å teste tabletter mer tilgjengelig. Vi ser at vi har reddet mange liv på denne måten ved å sammenligne med andre land.
Spørreundersøkelser mindre pålitelige
Selv om Norge oppgir å ha en lavere prosentandel som bruker illegale stoffer, viser kloakkprøver en ganske annen virkelighet. Faktisk kom Oslo ut på topp i bruk av MDMA og metamfetamin blant europeiske byer i henholdsvis 2016 og 2015. (Tall fra EMCDDA). Dette kan ha sammenheng med at Norge er et av få land i Europa som fremdeles straffer selve bruken av et rusmiddel, og at dette kan gjøre bruk av spørreundersøkelser i befolkningen et mindre pålitelig kartleggingsmiddel, noe EMCDDA bekrefter. De siste tallene Folkehelseinstituttet rapporterte inn til EMCDDA viser også at Norge har over dobbelt så mange heroinavhengige som i Nederland og nesten fem ganger så mange rusrelaterte dødsfall.
LES OGSÅ: Ajkic sjekker ut MDMA - Bramness advarer
Legger ned brukerrom
Om situasjonen i Norge synes de Zwart det er vanskelig å tenke seg at dette fremdeles er en realitet i Europa i dag.
– De fleste land har nå kommet lenger på feltet skadebegrensning, selv Tyskland og Frankrike. Unge nederlendere i dag husker ikke lenger tiden da det var heroinavhengige i gatene. I dag legger vi ned brukerrom fordi denne gruppen minsker etterhvert som flere av dem dør av alderdom. Det har omtrent ikke vært nyrekruttering av brukere på snart 30 år. Dette har selvsagt også sammenheng med coffeeshopene og at markedene er separate.
Sosial integrering i fokus
Også rusbehandling i Nederland har som mål å begrense risikoen og skadepotensialet ved rusmidler, samt å fremme økt livskvalitet og sosial fungering.
Annard beskriver et skifte fra langvarige innleggelser til et fokus på integrering i samfunnet, og forteller at de har vært nødt til å redefinere flere av de overordnede målene.
– Et eksempel er at vi sluttet å sette total rusfrihet som et uttalt mål ved behandling, og satset heller på stabilisering, heroinassistert behandling og lignende, men dette er kun en liten del av det. Det mest avgjørende var å tilby bolig, aktivitet, jobb eller utdanning – det ga resultater. Kort sagt er målet å sørge for at de får det bedre med seg selv. Samtidig har nok den kulturelle, sosiale romsligheten i Nederland bidratt til at rusmisbrukere lettere kan inkluderes og finne sin plass i samfunnet. Investeringene har vist seg å være lønnsomme også fra et økonomisk perspektiv ettersom ressursene spart i kriminalomsorgen dekker de største utgiftene, sier Annard.
Et nyansert kunnskapsbilde
Viktigheten av nyanser går igjen i tankegangen rundt rusproblematikken. I tillegg til å skille milde og tunge rusmidler, skiller nederlenderne mellom bruk og problematisk bruk. Annard mener det er en myte at en kan behandle alle ut av en rusavhengighet.
– Det er nytteløst å forsøke å behandle noen som ikke opplever at de har et problem. Vi er mer opptatt av forebygging, og at et negativt bruksmønster skal fanges opp tidlig. På skolen lærer elevene om rusmidler og rusbruk, og innholdet varierer med alderstrinnene. Foreldre og lærere får skreddersydd opplæring i å identifisere og håndtere problematisk rusbruk. Vi har sett at fastleger har for lite kunnskap, og at mange ikke oppsøker hjelp på grunn av tabuer. Derfor er vi opptatt av å øke kunnskapsressursene og å formidle at bruk av rusmidler ikke er noe å skamme seg for. Åpenhet og en trygg dialog er helt essensielt.
de Zwart forteller om viktigheten av å skille ulike grupper brukere, også i behandling.
– Det er lite hensiktsmessig å sette brukere som kommer rett fra gaten i behandling sammen med brukere med fast jobb, så vi differensierer mellom ulike tiltak – fra lavterskeltilbud til opplegg hvor mennesker går på jobb som vanlig men oppholder seg på et behandlingssted kvelder og helger. Vi prøver å aldri gjøre tiltakene mer drastiske enn de behøver å være, ettersom noen kun har et moderat overforbruk mens andre sliter med et helt spekter av vanskeligheter. Felles for alle i rusbehandling er at alle tjenestetilbudene er integrerte, slik at en kan få hjelp til psykisk og fysisk helse, bolig, gjeld, sosial trening og mer på ett sted, sier de Zwart.
Annard nikker bekreftende;
– Vi har lært at det er utrolig viktig å legge mer ressurser i den innledende samtalen; hvem er personen, hva ligger bak rusbruken, hvilke ønsker har personen selv. Det finnes ingen fasit.
LES OGSÅ: Det nytter å holde seg rusfri
Med et ønske om å lære
I Nederland regnes også brukere av tyngre stoffer som pasienter fremfor kriminelle, og ulike behandlingstilbud er svært tilgjengelig. Dette senker terskelen for å kontakte hjelpeapparatet, som estimerer at de har jevnlig kontakt med minst to tredjedeler av alle rusavhengige. Dette hevder nederlandske myndigheter at har gitt dem et vesentlig klarere bilde av omfanget av rusbruk og hvordan det arter seg, enn i mange andre land.
Et annet aspekt ved Nederlands kunnskapsbaserte tilnærming til forebygging, er incentivet det gir til mer forskning og evaluering på feltet. For eksempel publiserte Trimbos-instituttet i 2012 en rapport som så nærmere på rollen THC- og CBD-nivåene i cannabis har for helseeffekten, etter at regjeringen foreslo tiltak for å senke THC-prosenten i cannabisen som selges i coffeeshops. I denne rapporten fremkommer det at et mer balansert forhold mellom disse komponentene har en beskyttende virkning mot mange av de negative effektene, slik som utvikling av psykotiske symptomer, angst og depresjon og avhengighet. Disse funnene brukes blant annet i behandlingen av psykosepasienter som bruker cannabis, ved at en oppmuntrer til bevisstgjøring rundt valg av cannabistyper som kan bidra til å lette symptomene fremfor å forverre dem.