Det var omkvedet på et erfaringsseminar på Værnes 17. juni. Tilstede var deltakere fra fire poliklinikker innenfor TSB og psykisk helsevern i Helse-Midt, som alle har gjennomført pilotprosjekter på Gap-undersøkelser.
Fire enheter med på pilot
Formålet med Gap-undersøkelser er å måle egen praksis opp mot sentrale anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-retningslinjen).
Ved å gjøre en slik undersøkelse vil en kunne identifisere eventuelle gap mellom egen praksis og sentrale anbefalinger i retningslinjen. Ut fra dette kan en velge noen forbedringsområder som en ønsker å jobbe videre med.
Helse Midt-Norges lederforum for rus- og psykiatri, som består av sentrale ledere i helseforetakene, besluttet at fire poliklinikker skulle gjennomføre en pilot. Disse var Lade Behandlingssenter Blå Kors, PUT ved St. Olavs Hospital, Rusteamet Poliklinikken i Ålesund og Avdeling for rusrelatert Psykiatri i Nord Trøndelag.
Felles forbedringsområder
Det spørres blant annet om kartleggingspraksis, vurdering av målgruppe, integrert behandling, samarbeid, bruk av evidensbaserte metoder og kompetansebehov.
I pilotundersøkelsene identifiserte man flere felles forbedringsområder, som behov for bedre rutiner for utdrening og diagnostikk, involvering av pårørende og oppfølging av pasienter som ikke møter opp til avtalte timer.
– Vi identifiserte et ønske om mer opplæring og videreutvikling og det å involvere pårørende i behandlingen. Samtidig bruker vi mange behandlingsmetoder og de ansatte er flinke til å bruke kolleger, bøker og artikler til å holde seg oppdatert. Samlet sett var det flere sterke enn svake sider, men det er en bekymring å finne tid og ressurser til faglig utvikling i en hverdag med trange rammer og høye aktivitetskrav, fortalte Bjarne Brubak, som er avdelingsleder ved ruspoliklinikken på Lade Behandlingssenter Blå Kors.
– Gap-undersøkelser er «hard facts»
– ROP-retningslinjen skal hjelpe oss til å høyne kvaliteten i pasientforløpene, og vi ser for oss at hele regionen på sikt skal gjøre Gap-undersøkelser. Vi skal bruke det som et verktøy til forpliktelse, sier hun til ROP.no.
Hun mener det ellers kan være lett å rapportere på en slik måte at man holder selvbildet oppe.
– Det drives mye godt utviklingsarbeid på feltet. Samtidig er vanskelig å analysere sitt eget arbeid. Gap-undersøkelser er «hard facts», det vil hjelpe til oss en ærlig dialog om hva vi trenger å forbedre.
ROP-retningslinjen understreker at man må unngå kasteballsproblematikk.
– Man har et felles ansvar for å følge opp pasienten. Og det ligger utfordringer i hvordan man kan utveksle kompetanse mellom rus- og psykisk helsevern og jobbe best mulig sammen. Det er forskjell på å ville forbedre samhandlingen og faktisk gjøre det. Felles oppfølging av ROP-retningslinjen forplikter oss i større grad til å sette den gode viljen ut i praksis, sier hun.