- Dette er for meg helt uforståelig, sier Ellen Bergseth Solberg, psykiatrisk sykepleier og teamleder i FACT, Follo DPS.
Tannhelsetjenesteloven gir rett til fri tannbehandling dersom man er innlagt i institusjon eller mottar hjemmesykepleie minst en gang i uken i minimum tre måneder.
Innskrevne pasienter i psykiatrisk hjemmetjeneste i kommunen med moderat psykisk lidelse, med en time per uke, har derfor rett på gratis tannbehandling. Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem, omfattes ikke av denne loven.
Ellen Bergseth Solberg, teamleder i FACT, Follo DPS (Foto: Privat)
FACT-pasienter faller utenfor
- FACT-pasienter mottar helsehjelp ambulant med 95 prosent helsehjelp i hjemmet daglig fra kommunen og DPS. Pasienter som mottar ambulerende tjenester, er ikke en del av tannhelsesystemet, sier Solberg, og påpeker at det har oppstått et hull i lovverket som må tettes.
- De psykiske helsetjenestene er organisert på en annen måte enn de var da tannhelseloven ble skrevet. Mens mange alvorlig psykisk syke før var innlagt i institusjoner i måneder, og kanskje år, er de fleste nå bare inne i korte innleggelser i akutte situasjoner. Loven må endres slik at den er tilpasset dagens behandlingstilbud, og slik at også de aller sykeste FACT-pasientene får rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten, sier hun.
Les også: Ønsker å bedre ROP-gruppens rettigheter til tannbehandling
Vanskelig å forstå lovverket
Kristina Kantola er tannlege og stipendiat i Troms og Finnmark fylkeskommune. Hun jobber på Åsgård tannklinikk, som ligger sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norges psykiatriske klinikk. Der får hun ofte spørsmål om ROP-gruppens rettigheter.
- Lovverket er vanskelig å forstå og gir rom for tolkning for forskjellige rutiner og hvordan man håndhever loven. Behandlere som møter denne pasientgruppen er ofte usikre på om pasientene egentlig har rett til fri tannbehandling, sier Kantola.
- Henger ikke på grep
Stipendiaten forteller at tannhelsetjenesteloven er en gammel lov, som ikke helt klarer å henge med i tiden og de nye tjenestene som vokser frem, som ACT- og FACT-team. I tillegg finnes det veiledere til loven, men også disse fremstår som uklare.
- En ROP-pasient som bor i et distrikt der det ikke eksisterer FACT-team, vil få gratis tannbehandling om han har et vedtak om samtaleterapi i hjemmet. Hadde den samme pasienten med det samme vedtaket bodd i byen og mottatt tjenester fra FACT-teamet, hadde pasienten mistet rettighetene til fri tannbehandling, om vi skal følge lovveilederen til Helsedirektoratet. Den ekskluderer spesifikt ACT- og FACT. Det henger ikke på greip, sier Kantola.
Kan forlenge levetiden
Mange ROP-pasienter har anstrengt økonomi og går lenge med smerter og plager før de går til tannlegen. Må de betale for tannbehandling, hever det terskelen for at de benytter seg av tjenestetilbudet.
- Venter man for lenge med å gå til tannlegen, kan det hende man må trekke tennene i stedet for å behandle dem. Dette er en pasientgruppe som er veldig utsatt for stigmatisering, og de trenger ikke bli utsatt for ekstra stigma fordi de mangler tenner eller har synlige, store hull, sier Kantola.
Vi vet også at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har en forventet levetid på omkring 20 år kortere enn befolkningen for øvrig.
- Den vanligste dødsårsaken er hjerte- og karsykdom. De bakteriene som lager hull i tennene har også en forkjærlighet for hjertet, sier Kantola.
Ikke en del av resten av kroppen
- Jeg vil også legge til at dersom vi ser på hvordan tannhelsetjenesten er organisert som helhet, så er tenner og munn på mange måter separert ut fra resten av kroppen. Når pasienter med langvarige og sammensatte utfordringer skal få laget en individuell plan, skal kommunen knytte til seg en ressursgruppe av lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Ikke en gang her, i kartleggingen og utarbeidingen av plan, er munnhelse representert. Kanskje hadde det vært annerledes om oral helse hadde vært en naturlig og integrert del av helse som helhet, sier Kantola.
