Tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at 50 000-150 000 barn og 50 000–100 000 ektefeller og partnere bor sammen med personer med risikopreget alkoholforbruk. Tilsvarende beregninger i forhold til pårørende til personer med problematisk bruk av narkotiske stoffer foreligger ikke.
Annas far har store alkoholvansker uten at han klarer å erkjenne og gjøre noe med det. I perioder blir han deprimert og får selvmordstanker. Da er det gjerne Anna han ringer til for å få hjelp og støtte.
Alene etter klokken 1530
Hjelpeapparatet stenger som regel klokken 1530. Etter dette klokkeslettet, og ofte før hjelpeapparatet kobles inn i rusmisbrukets tidlige fase, er familien kunnskapskilde, omsorgsgiver, del av pasientens nærmiljø og pasientens representant. Samtidig som de har egne behov.
Faren har så lenge Anna kan huske hatt et høyt alkoholkonsum. Hun husker at han kunne bli utålmodig og kranglete når han hadde drukket. Da var Anna redd ham, holdt seg unna og passet på å ikke ta med venner hjem. Samtidig kunne han være så kjærlig og full av energi og humør. Anna har alltid hatt et nært forhold til faren.
Pårørende er ofte slitne, fysisk syke, skamfulle, har dårlig råd og er ensomme med sine plager.
Det toppet seg for Anne da hun var 14 år. Da ble foreldrene skilt.. Anna og hennes to yngre søsken flyttet til mor. I denne perioden drakk far svært mye og ble etter hvert innlagt i akuttmottaket i psykisk helsevern etter at han hadde forsøkt å ta livet sitt. Det var Anna han ringte til og som fikk gitt beskjed videre slik at han fikk hjelp.
Din kjære blir en annen
Vanligvis flytter barna ut i 18-20-årsalderen. Er barnet rusavhengig er det større usikkerhet for foreldrene når det gjelder framtiden. Oppbruddet, som vanligvis er en del av at neste generasjon vokser opp, kan bli en kronisk sorg. Å være gift med en rusavhengig gjør også at roller omdefineres. Den du elsker blir en annen. Skal du flytte ut? Mange havner i en depressiv spiral.
Anna fungerte som megler og ordnet opp i mye for faren. Anna syntes det var vanskelig at moren og delvis også hennes to søsken hadde tatt slik avstand til faren. Anna og faren kom inn i et mønster der hun tok mye ansvar. I vanskelige perioder handlet hun for ham, ringte for å sjekke om alt var ok og undersøkte skuffer og skap for å helle ut alkohol fra gjemte flasker. Hun utviklet en sensitivitet i forhold til hans behov og følte at hun gikk i konstant alarmberedskap.
Hos mange oppstår beskyttelsesmekanismer. Kjennetegn hos barn som klarer seg best er der hvor det har vært lavt konfliktnivå og en voksenperson som er viktig for dem og hvor det blir god til tilknytning.
Nå, ni år senere, har Anna tatt utdannelse og funnet seg kjæreste som hun bor sammen med. Bekymringene og ansvaret rundt faren er der fortsatt, hun føler at hun stadig har dårlig samvittighet overfor faren. Dette merker hun at også har begynt å gjelde i forhold til samboer og hans behov. Hun er sliten av å skulle passe på hele tiden, og er plaget med motstridende følelser som sinne, frykt og bekymring.
Fortell om mestring
En modell for tiltak overfor pårørende som kan gi stressmestring og sosial støtte er å:
- Lytte, forsikre, utforske bekymringer
- Tilføre relevant informasjon
- Veilede om ulike mestringsstrategier
- Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten
Hun er glad i faren og samtidig rasende på ham. Hun opplever at han ikke tar hensyn til henne når han ringer midt på natten og har lyst til å be ham slutte, men klarer det ikke, og er redd for hvordan det da skal gå. Hun frykter at han ville kunne ta sitt eget liv hvis hun setter grenser.
Nina Elin Andresen, psykologspesialist ved KoRus Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene, sier det er fem punkter som særlig blir viktig for familien og andre pårørende:
• Få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg.
• Bearbeide hendelser.
• Få lov til å snakke om situasjonen de lever i.
• Støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon.
• Få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg.
Kan bli bedring
– Hjelpere bør huske på – og minne de pårørende om – at reparasjonsmuligheten er stor. Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Men da er det viktig å gi familien mulighet til å snakke om det tabubelagte, sier Andresen.
Hun anbefaler disse nettstedene for mer informasjon for pårørende:
Helsedirektoratet (Psykisk helse)
Anna er ikke kvinnes egentlig navn. Historien er hentet fra Nina Elin Andresens kapittel i nylig revidert Håndbok i rusbehandling, som Kari Lossius har vært redaktor for.
Les mer: Fagmiljøer som skal hjelpe små barn av ruspåvirkede foreldre