– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter.
Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.
Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.
Fakta: Studiens metode
-
Forskerne inviterte et representativt utvalg av 3000 ungdommer til å delta i undersøkelsen i 2012. Studien varte i tre år, med én spørreundersøkelse for hvert år.
-
Deltakerne ble hentet fra Folkeregisteret i Norge. Litt over 2000 personer deltok det første året, og i de to påfølgende årene var antallet respondenter rundt 1300.
-
Deltakerne var 17,5 år da undersøkelsen startet. De svarte på spørsmål om dataspillavhengighet, depresjon, angst, ensomhet, aggresjon og alkoholmisbruk.
Tre delstudier
Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling.
I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere.
Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere.
Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet.
Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.
Uproblematisk for de fleste
– Funnene våre støtter annen forskning som viser at de fleste som spiller, ikke får problemer. De viser også at det er viktig å være oppmerksom på barn og unge som spiller fordi de har vansker på andre områder, kommenterer førsteforfatteren.
Krossbakken og medforskerne hennes har gjennomført en longitudinell studie som gir et bredere bilde av sammenhengen mellom psykiske vansker og problematisk dataspilling, noe det har vært mangel på fram til nå.
I tillegg skilte forskerne mellom ulike former for spilling:
– Funnene våre viser at det er viktig å skille mellom de ulike gruppene med spillere. Problemspillere kan ha andre forløpere enn spillere som blir avhengige, og dette kan ha mye å si for forebygging og behandling, påpeker Krossbakken.
Lite kunnskap om forebygging
Forskningen på forebygging av problematisk dataspilling er fortsatt mangelfull, men funnene til Krossbakken antyder at en del generelle prediktorer som psykisk lidelse og annen avhengighet kan være risikofaktorer for avhengig spilling:
– Tiltak bør settes inn tidlig overfor barn og unge som sliter på andre områder. Utagerende atferd og depresjon kan være prediktorer for avhengig dataspilling, og disse barna må få hjelp med dette, sier hun.
Studien viser at det er lite bevegelse mellom de ulike kategoriene spillere:
– Vi fant at sannsynligheten for å utvikle avhengighet når man var engasjert spiller var liten. Det var overganger mellom alle kategorier, men lav sannsynlighet for overgang fra engasjert til avhengig, og avhengig til engasjert. Dette har betydning for det forebyggende arbeidet, påpeker forskeren.
Dataspill har positive sider
Krossbakken mener man går glipp av de positive sidene ved dataspill når en har et for ensidig fokus på det negative:
– Det er viktig å undersøke de positive sidene ved dataspilling. Hvis vi bare fokuserer på det negative, overser vi det som er bra, som for eksempel læring, utvikling av ferdigheter og hjelp i undervisning, understreker hun.
Forskeren tror det er viktig at voksne som samhandler med barn og unge skaffer seg kunnskap om dataspill, og oppfordrer foreldre til å sette seg inn i det ungene driver med:
– Foreldre kan bli påvirket av mediene og et negativt fokus på dataspill. Det er viktig å ha kunnskap om og å være engasjert i det ungene spiller, på lik linje med å vite noe om hvem kameratene deres er og hva de gjør ellers. Dette kan nok oppleves som vanskelig for mange foreldre fordi de vet for lite om det.
I videre forskning skal Krossbakken se på sammenhengen mellom søvn og dataspilling, som også er et lite utforsket tema innen feltet.
Kilder: Elfrid Krossbakken, Ståle Pallesen, Rune Aune Mentzoni, Daniel Luke King, Helge Molde, Turi Reiten Finserås, Torbjørn Torsheim. A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health. Frontiers in Psychology, 21 November 2018. doi: 10.3389/fpsyg.2018.02239