Dersom pasienten ikke har effekt av vanlig dosering, eller opplever mye bivirkninger, kan det skyldes en feil i CYP-enzymene i leveren. Disse enzymene kalles cytokrom P450.
Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet, understreker at det er mange ting som påvirker omsetningen av legemidler.
- Hvis man tar flere legemidler som bruker samme “motor” i leveren, kan omsetningen bli lavere. Noen legemidler gjør at motoren går saktere, andre kjører den opp. Andre ting som påvirker omsetningen, er betennelse i leveren, dårlig ernæring, alder, kjønn, kroppsstørrelse og genetiske variasjoner. Sistnevnte kan testes ved en CYP-test, sier han.
Undersøker kun de vanligste avvikene
CYP-enzymene finnes i mange titalls familier med fem til sju undergrupper. Under der igjen finnes flere hundre enkeltmedlemmer. De ulike enzymene tar hånd om ulike legemidler. Ved CYP-testing, undersøker man for de mest vanlige avvikene i de mest vanlige enzymene, rundt fem, seks stykker.
- Dersom CYP-testen gir et klart svar om personen har normal, hurtig eller langsom omsetning av legemidlet, er det antakelig riktig, men likevel ikke hundre prosent. Det finnes hundrevis av avvik vi ikke tester for, og det er mange avvik vi ennå ikke kjenner til, sier Bramness.
Kan være nyttig
FHI-forskeren er positiv til CYP-testing, og mener det kan være et nyttig redskap. Likevel mener han man bør begynne utredningen i en helt annen ende.
- Når man har utredet andre ting, og ser at det er en overraskende sammenheng mellom hva pasienten tar av medikamenter og hvor mye vedkommende har i blodet, så kan CYP-testing være nyttig, men det er viktig å ta en blodprøve før man CYP-tester. En måling av serumkonsentrasjon av legemiddelet vil vise hvor mye av legemiddelet som finnes i blodet, sier han.
Snakk med pasienten
- Det aller viktigste er å snakke med pasienten og lytte til det vedkommende sier. Det er heller ikke noe i veien for å prøve ut forskjellige doser uten å teste først. Det er ganske enkelt: Er dosen for høy - reduser, og omvendt. Man skal ikke forholde seg slavisk til Felleskatalogen, sier Bramness, og legger til at man må stole på pasienten.
- Jeg har opplevd å bli løyet til, men det betyr ikke at jeg kan gjøre det til en regel å mistro alle pasientene mine. Dersom man lytter til pasientene, tror jeg man vil bli veldig positivt overrasket over at pasienten i de aller fleste tilfellene snakker sant. Det kan man forholde seg til uten å ta en eneste prøve.