Andrés Lekanger er vernepleier på Prindsen mottakssenter i Oslo og styreleder i Chemfriendly Norge. Chemfriendly er en medlemsorganisasjon for skeive og sexarbeidere som er berørt av illegal rusbruk. Lekanger er også skeiv, ikke-monogam, fetisjist, hivpositiv, og har erfaring med sexarbeid, samt tidligere erfaring med illegal rusbruk og chemsex.
- Illegal rus er en normal del av mange vestlige skeives liv og historie, og chemsex blir mer og mer vanlig i Norge. Vi som tok initiativet til Chemfriendly i 2018 gjorde det fordi vi var alle berørt av illegal rusbruk på en eller annen måte. Vi vet det er risikoer forbundet med chemsex. Noen av oss har erfart dette selv, eller vært vitne til at folk vi er glade i har opplevd det, sier Lekanger, og sikter til overdoser, rusutløste psykoser, eller å bli voldtatt i rus.
- Vi vet også fra andre europeiske byer, som har hatt chemsex mye lenger enn i Norge, at det er store utfordringer rundt chemsex. Det kan vi forebygge i Norge ved å snakke om det, sier han.
Dette har blant annet ført til kampanjen Sexysamtykke.no, som har som mål å forebygge voldtekt i chemsex.
Stor interesse blant helsepersonell
Chemfriendly har arrangert to store chemsex-konferanser for helsepersonell. Interessen har vært stor, og styrelederen erfarer at ansatte i rusfeltet synes det er interessant å lære mer om temaet. Flere og flere erfarer at skeive, mannlige pasienter driver med chemsex.
- Manglende kompetanse om chemsex handler ikke om at helsepersonell ikke har lyst til å lære, men om prioriteringer, sier han, og kommer med noen gode råd til dem som jobber med ruspasienter:
- Hvis man møter en person som er skeiv, homofil, lesbisk, bifil eller trans, må man være bevisst på at disse personene sitter med noen erfaringer man selv ikke har, dersom man er heterofil og cis (cis=ikke-trans). Spør pasienten: Hva vil det si for deg å være skeiv? Og ikke fall inn i fella at man kun forstår det å være skeiv som en hemsko på grunn av utfordringene vi møter. Vis at du forstår hvordan skeive er en ressurs for samfunnet gjennom at vi utfordrer heteronormen.
Les også: Hva kjennetegner de unge det går bra med etter rusbehandling?
Mange sliter med sex og identitet
Elin Aschim Støen er spesialsykepleier ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling. Hun jobber med traumebehandling til blant annet chemsex-pasienter, som er i behandling for rusavhengighet og skadelig rusatferd.
- Jeg tror det er viktig å snakke mer om sex og identitet. Det er mange som sliter med det, men det er vanskelig å ta det opp hvis man ikke blir spurt. Det er noe vi liker å si at vi kan noe om, men så snakker vi egentlig bare om prevensjon, sier Støen.
Gikk opp et lys etter konferanse
Støen var på Chemfriendly-konferansen i 2021. Etter konferansen, gikk det opp et lys for henne. Deltakelsen har blant annet ført til endringer i terapiformen på avdelingen.
- Vi vet at det foregår mye chemsex blant skeive menn. Jeg tror det er mer og mer vanlig, men det er ikke noe man snakker om. Noen søker chemsex-miljøet fordi de ønsker å utforske noen grenser som de ikke tør når de er nykter. Det kan være fint, dersom det er under kontrollerte former og med folk du kjenner. Men hvis man er på et sted der man ikke kjenner mange, og ting havner ut av kontroll, kan man være ekstra utsatt for overgrep, sier Støen.
Voldtekt og overgrep
Etter Chemfriendly-konferansen hengte Støen opp noen plakater på kontoret sitt om chemsex, med et språk de aktuelle pasientene kunne kjenne seg igjen i.
- Da kunne de for eksempel si: Jeg liker plakaten din. Og så kunne vi snakke om det. Da kan det komme ganske heftige historier som de ikke har turt å snakke med fastlegen eller andre i DPS eller rusbehandlingen om. Noen har vært utsatt for voldtekt og overgrep. Noen er også usikre på om de har vært med på å utføre overgrep. Noen har flere traumer, ikke bare ett. Det kommer gjerne frem litt etter litt, etter vi har fått tillit til hverandre, sier hun.
Vanskelig å anmelde
Mange av pasientene forteller at de synes det er vanskelig å be om somatisk helsehjelp etter chemsex. Mange synes også det er vanskelig å gå til politiet og anmelde overgrep.
- Man har allerede signet opp for noe som er ulovlig. Mange av dem jeg snakker med her hos meg, har et kraftig rulleblad. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å anmelde. Og så tar det lang tid fra en anmeldelse til en eventuell tiltale. Er det verdt å rippe opp i gamle, vanskelige minner to år etter hendelsen, spør Støen.
Nytt program i norske fengsler: Jobber med rus og kriminalitet samtidig
Gode resultater med traumebehandling
Støen bruker to metoder i traumeterapi: EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) og “Stein og blomst”.
- Ved EMDR forstår vi traumene ut fra at de er minner som ikke er prosessert av hjernen. Jeg har god erfaring med denne behandlingsformen. Når vi jobber med “Sten og blomst”, legger vi ut en tidssnor. Så skriver pasienten ned på post-it lapper det de husker, og som er vondt. Så legger de en grå stein oppå lappen. Da har pasientet tatt det fra brystet sitt, uten å si noe høyt. De har lagt minnet fra seg, og vi kan snakke om det som står på lappen neste time. Når minnet er bearbeidet, og det gikk bra, bytter vi steinen ut med en blomst, sier hun, og legger til:
- Minner vil aldri bli helt borte, men de som har avsluttet traumebehandling her, forteller at de er på et godt sted. Minnet er fremdeles vondt, men de kan ta det frem, kjenne litt på det og legge det tilbake. De har mer kontroll over det.
Webinar om chemsex
Ønsker du å lære mer om chemsex, kjører Chemfriendly, i samarbeid med PION og Sex og samfunn, flere webinarer om tema. Neste webinar er 11. mai: Understanding and Managing Chemsex Triggers.