Småvik vokste opp i en idrettsinteressert familie i Steinkjer. Han spilte fotball i andredivisjon, og var et rimelig bra talent. Så røyket han hasj for første gang.
- Jeg fikk ingen effekt. En halvtime senere hadde jeg sniffet en amfetaminstripe. Da åpnet det seg en helt ny verden for meg, sier Småvik, som i dag jobber som erfaringskonsulent ved Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling.
Det Småvik ikke visste da han prøvde amfetamin, var at han hadde ADHD. Den diagnosen fikk han ikke før mange år senere.
- Da jeg tok amfetamin, falt plutselig brikkene på plass. Jeg fikk en veldig positiv effekt av rusen. Jeg ble rolig, fikk energi og overskudd og alt jeg hadde savnet i livet, sier Småvik.
Klarte seg ikke uten
Etter to måneder satte han skudd med amfetamin, og han måtte ha stoffet for å fungere i hverdagen. Han spilte også fotball i påvirket tilstand.
“Jeg vet utmerket godt at ryktene løp foran meg. Som da jeg som ung og lovende fotballspiller på Steinkjers A-lag var den som sprang mest, men trente minst”, skriver han i boken.
Boken har han skrevet sammen med barndomskamerat og sjefredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen.
Psykose og rus
I 1999 fikk Småvik en rusutløst psykose. Mye vanskelig hadde skjedd i livet, han og kona hadde gått hvert til sitt, og han hadde røyket mye hasj. Etter hvert får han diagnosen paranoid schizofreni, og er mer eller mindre i en konstant psykose i mange år.
“Jeg var inne i en ond spiral der det gikk nedover i relativt høy hastighet. Psyken dro meg mot rusen. Rusen utfordret psyken. Med en voldsom og uimotståelig kraft”, skriver han i boken.
Småvik endte nesten opp som drapsmann. Han angriper en politipatrulje med øks, og er bare centimeter unna å slå øksa i hodet på en politimann. Senere kidnapper han en sykepleier, og han raner en bensinstasjon bevæpnet med kniv.
Faksimile fra Adresseavisen, 16.07.2005
IDDT: - Det oppleves som krevende å jobbe med ROP-gruppen, og jeg tror IDDT kan være en god løsning
Trenger mer kunnskap om psykose
Småvik understreker at han ikke prøver å fraskrive seg noe ansvar, men han tror at dersom behandlingsapparatet har mer kunnskap om psykose, kan pasienter få bedre behandling.
- Det er så mye stigma, både blant folk flest, men også i behandlingsapparatet. Og det skjønner jeg veldig godt. Når man hører om folk som dreper i psykose, så blir man redd. Folk tror det er noe skummelt. Men jeg er ikke farlig, det er sykdommen som gjør meg farlig. Jeg kan love at det er like skremmende for meg som for andre, sier han.
Nå håper Småvik at boken kan være til hjelp for dem som kommer etter og for behandlingsapparatet.
- Jeg prøver å snakke for en gruppe mennesker som har det veldig vanskelig. Hvis folk får et innblikk i hvordan det er å være i en psykose, kan det være mer inkluderende enn ekskluderende, sier han.
Tverrfaglig samarbeid
Småvik har også gjort seg noen tanker om hvordan han selv kunne fått bedre hjelp.
- Først og fremst må man få til et tverrfaglig samarbeid. Det må være en sammenheng i behandlingen. Det gir trygghet. Har man ikke trygghet, er det ikke grobunn for bedring. Man må være trygg på at folk er med seg, ikke mot seg, sier Småvik.
Han trekker også frem elendige boforhold og økonomiske problemer som noe som er vanskelig.
- Det er ikke så veldig motiverende å komme ut fra avrusning, og så må man rydde opp i økonomien og det tar fem år før en er gjeldfri. Jeg har forståelse for at det må være visse krav, men det er viktig å gi folk muligheter også, sier han.
Evaluering av FACT-team i Norge: FACT reduserer bruken av tvang
Med hjerte for ungdommen
Småvik har et spesielt hjerte for ungdommen. For dem som står i fare for å ramle utenfor.
- Det er viktig å være bevisst på farene ved rus. Tenk før du handler. Tenk hva konsekvensen kan være hvis du prøver dette. Å prøve én gang er ikke nødvendigvis så farlig, men hvis man prøver igjen, og finner et rusmiddel som gjør livet bedre å leve, da er det fare på ferde, sier han.
Boken Til dommeren blåser, kan kjøpes ved å henvende seg til Steinkjer bokhandel.