- Jeg ble utsatt for hemningsløs vold, seksuelle overgrep og tortur fra jeg var fire år gammel. Jeg ble dopet ned og solgt fra jeg var ni. Jeg trodde det var normalt. Jeg trodde alle barn hadde det sånn, sier Angelica Kjos. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobber som erfaringskonsulent i barnevernet. I tillegg holder hun konserter, foredrag og kurs.
Barnevernet kom på banen da Kjos var 11 år. De neste årene, bodde hun på 16 ulike steder, både institusjoner og fosterhjem. Da hun fylte 18, måtte hun stå på egne bein.
- Det endte med at jeg bodde på gata og var i aktiv rus. Jeg hadde ingen rundt meg, og stod egentlig helt alene i livet, sier hun.
Første møte med musikkterapi
Kjos ble en svingdørspasient og gikk inn og ut av akuttavdelingen med rusutløste psykoser. Hun hadde for store psykiske problemer til å få rusbehandling, og for store rusproblemer til å få hjelp i psykiatrien.
Da hun var 19 år, ble hun innlagt på psykiatrisk avdeling etter en gruppevoldtekt - en hevnvoldtekt bestilt av hennes tidligere overgripere. Da møtte hun musikkterapeut Hans Petter Solli. I dag er Solli førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, og har forsket på musikkterapi og psykiske lidelser.
- Hans Petter lurte på om jeg ville være med han og synge og spille. Jeg hadde aldri hørt om musikkterapi før. Jeg har alltid vært musikalsk, men jeg fikk ikke lov til å drive med musikk da jeg var liten. Nå da jeg var fri, forstod jeg hvor mye musikken betydde for meg, og hvor viktig det var for meg å få uttrykke meg gjennom musikken, sier Kjos.
Brikken som gjør alt annet mulig
- Gjennom musikken, kunne jeg være bare meg. Det var ingen krav eller forventninger om at jeg skulle være god eller prestere. Det ble et fristed hvor jeg kunne uttrykke følelser jeg ikke klarte å si med ord, sier Kjos.
Kjos gikk i traumebehandling parallelt med musikkterapien. Hun forteller at det var veldig tøft.
- Musikkterapi er veldig viktig for meg for at jeg skal kunne gå i noe slags annen terapi. For meg har musikkterapi vært den brikken som har gjort all annet terapi mulig. I annen terapi, er det mye snakk om det som er vondt og vanskelig. Da trenger jeg også noe som løfter meg opp i de tunge prosessene. Musikkterapi handler ikke bare om symptomer og diagnoser eller lidelse og det dysfunksjonelle. Det handler om håp og glede og det friske, sier hun.
Les også: Musikkterapi har positiv effekt for ROP-gruppen
Diva and the Doctor
I dag reiser Kjos og Solli rundt i landet og holder konserter og forteller om musikkterapi som behandlingsform. De kaller seg Diva and the Doctor. Kjos underviser også i musikkterapi på Musikkhøgskolen.
- Det gir meg veldig mye å se at mine erfaringer er viktige og at flere får se viktigheten av musikkterapi. Jeg har jo mye erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier hun.
Kjos håper alle som får behandling for rusavhengighet eller psykisk lidelse, skal få tilbud om musikkterapi.
- I dag er det veldig tilfeldig hvem som får tilbudet. Helsevesenet strekker ikke til ved komplekse traumer og utfordringer. Man trenger å supplere med ulike behandlingsformer. Min drøm er at alle som trenger det, skal få tilbud om musikkterapi, sier hun.
Bok og TV-serie
I 2019 ga Kjos ut boka Slipp meg fri i samarbeid med psykolog Atle Austad. Austad var Kjos psykolog gjennom syv år. I boken forteller de om terapiprosessen fra hvert sitt ståsted.
I september starter TV 2-serien Petter og overleverne, der Kjos er med. I serien følger Petter Nyquist fire mennesker som har opplevd alvorlige kriminelle handlinger. Målet er å vise at det finnes en vei ut.
Les også: Rocker løs på Rockovery
Et fag i stor fremgang
Hans Petter Solli, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, begynte å jobbe som musikkterapeut på Lovisenberg Diakonale Sykehus i 2001. Da var han én av 3-4 musikkterapeuter som jobbet innen psykisk helse i Norge. I dag er det rundt 50-60 stillinger innen psykisk helse og rusfeltet.
- Musikkterapi er et fag og en profesjon i stor fremgang. Det utdannes om lag 20-30 nye musikkterapeuter hvert år. Det kommer stadig nye stillinger og det pågår et stort implementeringsarbeid. Samtidig går det alt for sakte. Det er fortsatt et geografisk lotteri om man får tilbud om musikkterapi eller ikke, sier Solli.
Solli har forsket på musikkterapi og psykiske lidelser. Han trekker frem tre hovedfaktorer ved hvordan musikkterapi kan hjelpe:
1 Motivasjonen øker
Mange får lyst til å stå opp av senga og være med i en meningsfull kreativ aktivitet som musikkterapi er.
- Musikkterapi passer for alle, men forskning viser spesielt gode resultater ved psykoselidelser og depresjon, ved såkalte negative symptomer, som tilbaketrekning, isolasjon og emosjonell flathet. Denne pasientgruppen kan være vanskelig å nå for behandlingssystemet. Musikk går rett på motivasjonsenteret i hjernen, og motiverer mange pasienter som ikke er mottakelig for tradisjonell behandling, sier Solli.
2 Følelser kommer til uttrykk
- En del pasienter og brukere responderer ikke så godt på verbalterapi. Musikken tilbyr en alternativ intersubjektiv kanal der der man kan uttrykke følelser og være i meningsfullt samspill med andre uten å finne de riktige ordene, sier Solli.
3 Kommunikasjons- og relasjonsevnene bedres
- Mye av det som gjør at folk blir syke, er skader som har oppstått i relasjoner. I psykoterapi, tenker man at det som er skadet i relasjon også må heles i relasjon. Musikkterapi bruker musikken for å skape en trygg og forutsigbar ramme for relasjonelt arbeid, og dette er det mange som profiterer på.
Les Sollis studie: The Opposite of Treatment: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy.
Støtter recoveryprosessen
Musikkterapi brukes i dag som en del av en tverrfaglig behandling og som et supplement til annen behandling.
- Det bidrar til å støtte om pasientens recoveryprosess gjennom å skape mening, empowerment, håp, positiv identitet og sosial tilknytning. Mange sier at i musikkterapi kunne de jobbe med de sterke sidene sine, og bruke den musikalske identiteten de har som utgangspunkt for terapi og forandring, sier Solli. Samtidig understreker han at musikkterapi ikke bare er en hyggelig hobby eller aktivitet.
- Vi kan jobbe med ting som psykosemestring, stressmestring og å regulere egne følelser samtidig som det er noe som er spennende og gøy. Musikkterapi har en dobbelthet som kanskje ikke er så lett å oppfatte, sier han.
Les mer om forskning på musikkterapi på Griegakademiets senter for musikkterapiforsking
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) samarbeider med Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi. Målet er økt kjennskap til musikkterapi som behandlingstilnærming.