– Nesten alle brukerne vi har intervjuet er fornøyd eller svært fornøyd med tilbudet de får fra ACT-teamene, sa forsker Kristin Sverdvik Heiervang fra Akershus universitetssykehus (Ahus) da hun lanserte rapporten Bruker spør bruker om ACT på Helsedirektoratets rådslag om psykisk helse i Oslo i slutten av oktober.
Les rapporten: Bruker spør bruker om ACT
Brukerne opplever å ha fått bedre helse etter at de kom med i de aktivt oppsøkende behandlingsteamene (ACT-team), og de opplever ACT som bedre enn tidligere behandling, viser undersøkelsen. På spørsmål om hva slags tjenester de har mottatt svarer brukerne ulike former for behandling og oppfølging, særlig medisiner, samtaleterapi og praktisk hjelp og støtte. Brukerne mener de får riktig mengde medisinering, men mange er plaget av bivirkninger.
Forbehold om lav svarprosent
Heiervang og forskerkollegaer fra Ahus har i samarbeid med Erfaringskompetanse intervjuet brukere om deres erfaringer med tilbudet ACT-team. Prosjektet er en del av den forskningsbaserte evalueringen av norske ACT-team, hvor Nasjonal kompetansetjeneste ROP også deltar.
I den forskningsbaserte evalueringen har 178 av 337 mulige brukere (53 prosent) samtykket i å delta i evalueringen, og av de 178 brukerne som deltar i evalueringen har 76 personer (43 prosent) sagt seg villige til å bli intervjuet i Bruker spør bruker-prosjektet. Resultatene fra undersøkelsen må derfor leses med noe forbehold på grunn av relativt lav svarprosent.
Les også: Forskningsbasert evaluering av ACT-team i Norge
Integrerte tjenester
Brukerne er særlig tilfredse med de særegne sidene ved ACT, som oppsøkende arbeidsform og mange tjenester integrert i ett team. Som en av brukerne uttrykte det: «Det beste med ACT er at det endelig er noen som kan knytte alle de løse trådene sammen.»
Negative sider ved ACT
Medisinering, bivirkninger og bruk av tvang ble nevnt som negative sider ACT. Brukerne var heller ikke fornøyd med informasjonen som er gitt om ulike behandlinger, og mente det har vært få muligheter til å lese egen journal. I tillegg mente noen brukere at det var vanskelig å forholde seg til så mange ansatte som det er i ACT-team. Sist, men ikke minst, svarte brukerne at de mottar lite hjelp utenfor teamenes åpningstid, men brukerne var uenige seg imellom om den begrensede tilgjengeligheten var en ulempe.
Les også: ACT-håndbok i ny utgave
Har tillit til teamet
Forsker Heiervang fremhevet spesielt at brukerne i ACT-teamene jevnt over beskriver relasjonen med nærmeste behandler som «svært god».
– Jeg vil minne om at dette er en brukergruppe hvor den vanligste diagnosen er schizofreni. At brukerne opplever stor tillit til behandler i ACT-teamet er viktig å merke seg, sa Heiervang.
God relasjon med behandler, praktisk hjelp og tilgang til bil var gjengangere blant hva brukerne liker best med ACT.
– Brukerne er veldig fornøyd med at teamet kommer hjem til dem, og at de slipper å oppsøke et kontor for å få hjelp, avsluttet Heiervang.
Les også: Nytt magasin om brukeres erfaring med ACT-team