Frode Bremseth er psykiatrisk sykepleier ved psykiatrisk mottaksavdeling i Stavanger universitetssykehus (SUS). Han er også prosjektleder for VR-simuleringsprosjektet.
- Ved somatiske oppdrag, er ofte både pasient og hjelper samstemte om hva som vil være den beste hjelpen. Når det kommer til psykisk helse, må man bruke av seg selv på en helt annen måte. Vi møter mange forskjellige utfordringer som inneholder rus, aggresjon og andre vanskelige relasjonelle møter med mennesker i kriser. Da er det fort gjort å gå over noen grenser i forhold til egen integritet. Mange vet heller ikke helt hvilke regler som gjelder i de forskjellige situasjonene, sier Bremseth.
VR-prosjektet er et samarbeid mellom Klinikk Psykisk helsevern voksne, Prehospital klinikk og IKT Helse Vest. Bremseth forteller at de ble inspirert av Sykehuset Innlandet.
- Vi reiste til Innlandet, og lærte mye av dem. Vi så at dette hadde kjempepotensiale. Så tok vi med oss ideen tilbake til Stavanger, og utviklet egne VR-simuleringer, sier han.
Har gjort det helt enkelt
I dag har SUS 40 briller og hodetelefoner tilgjengelig for simulering. De har også laget over 40 egne filmer. Filmene omhandler situasjoner relatert til psykisk helse både prehospitalt og til situasjoner som kan oppstå inne på sykehuset. Noen av filmene er laget i samarbeid med politi og legevakt. De har også filmet brannøvelse og noen instruksjonsvideoer.
- Mange tenker at VR er veldig avansert, at de må programmere, at de må ha virtuelle hender og at man må inn og gjøre noe og interagere. Vi har gjort det helt enkelt, og bare spilt inn filmer med 360 grader kamera. Innspillingen har foregått på relevante steder der situasjoner oppstår til vanlig. Vi spiller selv i filmene i roller som vi har til vanlig, og så spiller en av oss pasient, sier Bremseth.
I én film, er for eksempel deltakerne hjemme hos en psykotisk og redd person. I en annen film, er det en person på et hotell, som er suicidal og som har kuttskader. I en tredje film, er det oppdaget en kniv i metalldetektoren på akuttpsykiatrisk mottak, og i en fjerde, er det en innlagt pasient som vil hjem.
Les også: Hvordan skape trygge tjenester og trygge mottakere?
Virkelighetstro situasjoner
Før simuleringen, briefes deltakerne om hva som skal skje. De blir også enige om noen læringsmål. Deretter ser alle sammen film i VR. Etterpå reflekterer deltakerne rundt det de har opplevd, og ser hva de kan ta ut og bruke i praksis. Den pedagogiske strukturen i VR-simulering gjøres på samme måten som medisinsk simulering og ledes av en fasilitator. Fasilitatorer bør helst ha tatt kurset «Train the trainer».
- VR gjenskaper veldig virkelighetstro situasjoner. Deltakerne føler at de er midt i situasjonen. Dette er nyttig både for nye ansatte, men også for de erfarne. Tilbakemeldingene vi får er utelukkende positive, sier Bremseth.
Viktig med refleksjon
Refleksjonen i etterkant er en viktig del av simuleringen. Hvorfor var pasienten så sint? Kanskje var han trengt opp i et hjørne og hadde ikke noe valg. Det kan deltakerne ta med seg neste gang de er i en liknende situasjon. Bremseth har erfaring med at refleksjonene blir bedre etter VR-simulering enn ved vanlig rollespill.
- Ved vanlig rollespill, er det mange som ikke tør å ta ordet og delta, fordi de er redd de har gjort noe feil. I VR, observerer vi bare, og alle har sett den samme filmen, sier han, og legger til at han har veldig troa på å bruke VR-simulering i opplæring.
- Det er gjort lite forskning på området, men jeg er ganske sikker på at forskningen vil støtte læringsutbytte, sier han.
Les også: NKROP skal forske på VR
Mer læring for mindre penger
Simuleringene kan ta fra rundt 30 minutter og opp. Simuleringen kan gjennomføres på personalmøte, eller man kan sette av en halv dag og gjennomføre flere simuleringer. Man kan simulere flere situasjoner etter hverandre, og bruke flere timer til det. Bremseth har også simuleringer på skolen.
- Jeg tar med meg utstyret, og simuleringen kan gjennomføres der deltakerne er. Vi trenger ikke flytte hele gruppen til rommet eller leiligheten der rollespillet skal foregå. Dermed er det mindre kostbart å bruke VR. Man får mer læring for mindre penger, sier han.
Nytt, nasjonalt VR-nettverk
Bremseths kollega, Mads Johansen, enhetsleder ved akuttmottaket ved klinikk psykisk helsevern, voksne, leder Nasjonalt nettverk for VR-simulering. I dag er det rundt 60 medlemmer i nettverket.
- Her deler vi tips, råd og produkter. Mange har fått midler til å satse på VR, men vet ikke helt hvor de skal starte. Det trenger ikke være så veldig avansert. Man trenger ikke spille inn filmer selv heller. Vi har tro på delingskultur, og har derfor opprettet et bibliotek for nettverksgruppen, der andre kan benytte seg av filmer som allerede er laget. Jeg tror vi kommer til å se veldig mye av dette fremover, sier Bremseth.