Ifølge Sita Grepp, fagleder og seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Rogaland, er de fleste kommunene godt dekket opp på individnivå. Dessverre står det dårligere til på tjeneste- og systemnivå.
- Jeg tror viljen er der, men mange sier det er vanskelig å få tak i brukerrepresentanter og bruker- og pårørendeorganisasjonene når de skal jobbe på systemnivå. Det er veldig varierende hvordan brukerorganisasjonene er organisert. Det er ofte små stillingsprosenter og noen jobber også på frivillig basis. Det er ikke systematikk over at kommunene får tak i organisasjonene for å diskutere på systemnivå, sier Grepp.
Hun tror også en del kommuner ikke vet hvor de skal henvende seg for å få tak i brukerrepresentanter.
Store forskjeller
IS-24/8 er en årlig kartlegging blant alle landets kommuner og bydeler på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet er å monitorere utviklingen i ressursinnsats i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid over tid.
Av 23 kommuner i Rogaland, svarer 6 kommuner at de sikrer brukerinvolvering på individnivå innen rus og psykisk lidelse i svært stor grad. Resterende svarer at de sikrer dette i stor grad.
På tjenestenivå, sier kun 1 kommune at de sikrer dette i svært stor grad. 8 svarer i stor grad og 3 i liten grad. Resten svarer i noen grad.
Les også: Fra mottakere til bidragsytere
Viktig med én dør inn
I 2022 etablerte Statsforvalteren i Rogaland et bruker- og pårørendenettverk. Det er et samarbeid mellom bruker- og pårørendeorganisasjoner, alle kompetansesentrene innen rus og psykisk helse og Statsforvalteren. Hensikten er at man i fellesskap skal fremme tiltak som kan bidra til økt bruker- og pårørendeaktivitet innenfor psykisk helse og rus i fylket.
- En av de tingene vi har jobbet med, er å få til et samarbeid mellom organisasjonene. Videre skal vi se på hvordan organisasjonene kan bli mer tilgjengelige for kommunene. Vi tror det er viktig med én dør inn, slik at kommunene kan sende sin henvendelse ett sted og få svar. Vi har ikke kommet skikkelig i gang ennå, så vi vet ikke om dette er noe kommunene vil bruke, sier Grepp.
Les også: Fordeler og dilemmaer med bruk av erfaringskonsulenter
Bør inkluderes i tilskuddet
En av utfordringene er at organisasjonene ikke har all verdens med midler. De har mye de skal gjøre og dras i mange retninger.
- Vi har tenkt på om det kan være en løsning at kommunene betaler for denne tjenesten. Samtidig vet vi at det er trange økonomiske tider i kommunene, og vi er usikre på om kommunene vil bruke midler på det, sier Grepp.
Hun skulle gjerne sett at dette arbeidet inkluderes i det tilskuddet organisasjonene får gjennom Helsedirektoratet.
- Staten ønsker at brukermedvirkning skal få større plass. Hvis det skal tas på alvor, må det tas noen grep, legger hun til.
Les også: Bedre forskning med medforskere
Ressursgruppe i Midt-Norge
I Midt-Norge er Ressursgruppe Brukermedvirkning et kontaktledd mellom brukerorganisasjonene og de tjenestene som trenger brukerrepresentanter. Gruppa ble startet i fjor, og er et samarbeid mellom A-larm, RIO, Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP). Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) har en koordinerende rolle.
RIO er et kontaktledd
Brukerorganisasjonen RIO har også tatt arbeidet med å være et kontaktledd mellom organisasjonene og tjenestene med seg til resten av landet. RIO er delt inn i fire regioner med hver sin regionsansvarlig. Denne personen skal blant annet jobbe for at forespørsler fra kommuner og helseforetak blir ivaretatt.
