Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.
Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.
Status etter lovendringene
Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017.
Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen. I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.
Noen flere tvangsinnleggelser
Tall for 2018 viser at 5 700 pasienter ble tvangsinnlagt til sammen 8 100 ganger dette året. Dette gir en liten økning i antallet tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter siste femårsperiode.
Tallene viser også at de lengste tvungne døgnoppholdene nå varer kortere, og at det er mindre bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i 2018 enn i perioden før lovendringen.
Økt oppmerksomhet
Forventningene om at lovendringene ville føre til mindre bruk av tvang er ikke innfridd. I rapporten understrekes det at siden lovendringene skjerper inn kravene for bruk av tvang, har det blitt mer oppmerksomhet rundt at det skal fattes vedtak om tvang når pasienten mangler samtykkekompetanse.
«Lovendringene kan derfor også ha som effekt at antallet tvangsvedtak øker, uten at det er blitt mer reell tvang av den grunn. Derimot vil rettssikkerheten øke når ikke-samtykkekompetente pasienter får tvangsvedtak,» skriver Helsedirektoratet.