- Både mediene og sentrale helsemyndigheter har en del forutinntatte holdninger til mennesker med psykiske lidelse. Disse holdningene bygger på udifferensierte og feilaktige oppfatninger i folkesjela. Det blir en emosjonell debatt uten kunnskap om andres erfaring eller internasjonal faglitteratur. Debatten er preget av en primitiv svart-hvitt-tenkning, sier Arne Vaaler, overlege ved Seksjon for akuttpsykiatri, St.Olavs hospital og professor ved Det medisinske fakultet, NTNU. Han kommer med et eksempel:
- Hvis det ikke har skjedd en hendelse på en stund, er holdningen at alle typer tvang i alle situasjoner er «fy-fy». Det skilles ikke mellom tvunget psykisk helsevern (TUD) i årevis og kortvarig skjerming i akuttavdelingen. Når det skjer en hendelse, blir hele mediaruta preget av jakt på syndere. Hvorfor slapp de ut vedkommende? Hvorfor er han ikke innelåst? Hva med TUD? Hva med antipsykotika?
Les intervju med professor Tom Palmstierna: Er mennesker med psykiske lidelser farlige?
Kun en liten gruppe mennesker som er farlige
- Vi må huske på at det til enhver tid kun er en liten gruppe mennesker i samfunnet som medfører en reell fare for andre. Bare en svært liten andel av disse igjen er mennesker med psykiske lidelser, selv om de statistisk sett er overrepresentert i voldsstatistikken. Forestillingen om «fare for andre» virker generelt stigmatiserende på enkeltindivider og hele gruppen av mennesker med psykiske lidelser. Det snakkes altfor mye om de veldig få, sier Vaaler.
- Er psykiatriske pasienter farlige? Er psykiatriske pasienter syke hele tiden? Noen få pasienter er farlige, i korte perioder. De aller fleste har korte episoder med alvorlig sykdom. De få som er syke og farlige får gjerne farlighet utløst av rus, sier han videre.
De ansatte får skylden
Vaaler mener Helsedirektoratets rapport om tvang i psykisk helsevern fra 2021 gjenspeiler mye av den uvitenheten mediene og folkesjela har.
- Mange har deltatt i utformingen og «alt» er dyttet inn i dokumentet. Det har blitt vagt, oppblåst og uten fokus. Det har blitt «så mye ull» at det hjelper ingen. Her er det mangelfull kjennskap til fagfeltet og litteraturen. Det er en rekke nye krav til institusjonen, ledelsen og ansatte, og i praksis, er det umulig å tilfredsstille kravene. Så får de ansatte skylda, sier han, og fortsetter:
- I rapporten gis det inntrykk av at grunnen til at pasienter truer eller utøver vold er mangel på omsorg, forståelse, kunnskap, human behandling og manglende rutiner og dårlig ledelse. Det blir lett å sparke nedover når noe uønsket skjer.
Hverdagen på akuttavdelingen
Vaaler forteller at realiteten i akuttavdelingene er kompleks og en helt annen enn det som kommer frem i rapporten.
- Vår hverdag består av mye rusmidler, uttalte psykotiske forestillinger med oppløst kroppsoppfatning, psykotisk katastrofeangst, organiske cerebrale tilstander, delirium, utviklingsforstyrrelser, OCD og så videre, sier Vaaler.
- Norske psykiatriske avdelinger er ulike, men det er noen generelle trekk, som bemanningsproblemer, stadig økende pasientstrøm og redusert sengekapasitet, sier han videre. Overlegen understreker at norske avdelinger er generelt bra, med god kompetanse blant personalet og høy pleiefaktor sammenlignet med andre land.
Vaaler påpeker at det er en vanskelig spagat å beskytte samfunnet samtidig som det uttrykkes et ideal om null tvang.
- Det er et spenningsfelt mellom Tvangslovsutvalget og folkesjela. Akuttpsykiatriske avdelinger er plassert midt i spenningsfeltet, sier han.
Les også: Erfaringer med åpen dør på Lovisenberg
Tvilsom vs. fornuftig tvang
Vaaler mener debatten nasjonalt preges av ett tema: Hvorfor går potensielle drapsmenn løs? Det som ikke diskuteres er kortvarig vs. langvarig tvang, beskyttelse av personen selv vs. samfunnet, tvangsbehandlinger med depotpreparater vs. medikamenter mot angst og søvnproblemer og tvilsom vs. fornuftig tvang.
- Hva er så tvilsom tvang?
- Når det blir et sug om løsning, og løsningen er mer TUD og mer antipsykotika. Det er politikk, ikke fag. Når vi sammenlikner TUD med pasienter i frivillig oppfølging, er det ingen forskjell verken i reinnleggelser første år, totalt antall reinnleggelser, eller tid til første reinnleggelse. Det eneste positive funnet til fordel for TUD, er at pasientene er mindre utsatt for selv å være voldsoffer, sier Vaaler.
- Når kan TUD være fornuftig?
- Ved positive schizofreniforme symptomer, som vrangforestillinger, hallusinasjoner, samt ved alvorlig komorbid ruslidelse og utagering i akuttfaser.
Les også: Dilemmaet med tvang
Kunnskapsløst å begrense skjerming
- Og hva er fornuftig bruk av tvang?
- For eksempel ved pasienter som er akutt suicidale i psykologiske kriser. For mer enn halvparten av pasientene, så tar det mindre enn åtte minutter fra de bestemmer seg til de handler. The Suicidal Crisis Syndrome (SCS) varer bare noen få dager. I denne perioden er det viktig at pasienten ikke får skrive seg ut, sier Vaaler, og legger til at riktig brukt av skjerming også en fornuftig tvangsbruk .
- Skjerming riktig brukt i riktige lokaler, er en flott intervensjon. Nå skal det begrenses. Det er kunnskapsløst. Kortvarig isolasjon på pasientens rom, har kommet inn uten debatt. Det er noe som helt sikkert vil medføre ulykker, kriser og umiddelbar suicidalfare, sier Vaaler.