− For å kunne forsvare bruk av straff, må vi være sikre på at straff har ønsket effekt. Vi mener straff er feil virkemiddel for å redusere narkotikabruk, sa Runar Torgersen da han presenterte Rusreformen på Fagrådets Høringskonferanse i Oslo i slutten av januar.
Torgersen er førstestatsadvokat og har ledet Rusreformutvalget. Utvalgets mandat var å undersøke hvordan man kan overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Kongstanken bak reformen er at mennesker som bruker illegale rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.
− All befatning med narkotika vil fortsatt være forbudt. Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika, fastslo utvalgsleder Torgersen.
Ikke-straffbare brukerdoser
Hvis Rusreformen blir vedtatt av Stortinget, vil det fremdeles være ulovlig å bruke narkotika. Men bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal ikke lenger straffes. Det vil ikke lenger være en kriminell handling som hører inn under strafferetten.
Solveig Ruud, journalist i Aftenposten, forklarer forskjellen ved å vise til bilkjøring. Det er ulovlig å kjøre fortere enn 110 km i timen i Norge. Men man får neppe straff hvis man kjører i 114. Det er fastsatte grenser for når farten resulterer i bot, tap av førerkort og i ytterste konsekvens fengselsstraff.
Rusreformutvalget foreslår definerte brukerdoser som man kan inneha uten å bli straffet. Høringskonferansen levnet ingen tvil om at dette er et punkt som vil bli gjenstand for debatt. Utvalget var også delt i dette spørsmålet, hvor utvalgets flertall ønsket høyere brukerdoser enn mindretallet: (Mindretallets forslag i parentes.)
- Heroin 5 gram (1)
- Kokain 5 gram (1)
- Amfetamin 5 gram (1)
- GHB, GBL1 og 1,4-butandiol 1 desiliter (0,5)
- LSD 3 lapper/«syreblottere» (1)
- MDMA (pulver/krystaller) 1 gram (1)
- Cannabis 15 gram (5)
- Sopp inneholdende psilocin/psilocybin 50 gram (50)
- Khat 2 kg (0,5)
- Legemidler 25 brukerdoser (5)
Usikkert om straff reduserer forbruk
(Foto: Riksadvokaten)
Utvalgsleder Torgersen understrekte at bruk av straff krever en god begrunnelse. Hvis mennesker skal straffes for bruk og besittelse av mindre mengder illegale stoffer, bør man være sikker på at straff bidrar til å redusere forbruket av narkotika. Slik sikker kunnskap fins ikke.
− Vi har hatt streng lovgivning i Norge i mange år, men det har ikke hindret utbredelse av narkotika, påpekte Torgersen.
Han viste til at årsakene til bruk av narkotika er mangslungne og komplekse. Det kan handle om ungdomsopprør, påvirkning fra populærkultur og kjente risiko- og sårbarhetsfaktorer som utenforskap, rusproblemer i familien, psykiske lidelser, fattigdom og opplevde traumer. Dette er forhold som ikke påvirkes eller løses av straff.
− Nullvisjon om narkotikabruk er farlig, det har ingenting med virkeligheten å gjøre, mente Torgersen.
Hvis vi tar innover oss at det alltid vil være noe bruk av illegale rusmidler i samfunnet, blir spørsmålet hvilke tiltak som bidrar til minst mulig bruk av narkotika, sa Torgersen. Tiltakene som har desidert høyest effekt er liten tilgjengelighet og høy pris. Forskning tyder på at straff har liten betydning for forbruket. Rusreformen innebærer ingen forslag om å gjøre illegale rusmidler billigere eller mer tilgjengelig, men foreslår å avkriminalisere bruk.
Straff stigmatiserer
Utvalgsleder Torgersen var opptatt av at straff per definisjon stigmatiserer. Straff er et onde, det skal gi ubehag, enten i form av bøter eller frihetsberøvelse. I tillegg kan straff for narkotikabruk ha langsiktige konsekvenser. En narkotikadom gjør det vanskeligere å få førerkort og diskvalifiserer fra ulike studier og yrker.
Torgersen brukte politiyrket som eksempel. I dag er det slik at hvis du har en narkotikadom bak deg, kan du ikke bli politi.
− Samtidig har vi en rekke politifolk som åpent har fortalt at de røykte hasj i ungdommen. Ingen mener at de skal miste jobben av den grunn, påpekte Torgersen.
Politiets rolle
Rusreformen slår fast at politiet fortsatt skal avdekke narkotikabruk. Utvalget har foreslått en tredelt modell:
- Politiet avdekker narkotikabruk og henviser til kommunal rådgivningstjeneste.
- Obligatorisk møte med rådgivningstjenesten hvor det gis informasjon om narkotikaforbudet, hvilke konsekvenser narkotikabruk kan ha og tilgjengelige hjelpetilbud.
- Dersom personen samtykker, kan man få videre oppfølging og behandling i det ordinære tjenesteapparatet.
Et av stridsområdene i reformen er at selv om møtet med rådgivningstjenesten er obligatorisk, er det ingen sanksjonsmuligheter dersom personen ikke møter. Det foreligger ingen form for negativ respons dersom man ikke kommer til det obligatoriske møtet.
− Trussel om sanksjoner er ikke et godt utgangspunkt for en konstruktiv samtale, mente Torgersen.
Flere høringsinstanser har allerede varslet at de ønsker at gjentatt uteblivelse fra møter med rådgivningstjenesten vil utløse en reaksjon eller sanksjon.
Rusreform – fra straff til hjelp har høringsfrist 2. april 2020.
Les debattinnlegg fra NKROP om reformen: Hilser rusreformen velkommen