Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.
Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.
Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.
Vanskelige relasjoner til andre
− Det er en pasientgruppe det tradisjonelt er vanskelig å forske på, blant annet fordi det ofte er stort frafall fra behandling. Samtidig har mange av pasientene omfattende vansker, forklarer Morken.
Det ligger i personlighetsforstyrrelsens natur at man har vansker med å være i relasjoner til andre mennesker, inkludert helsepersonell. Dermed blir det vanskelig å oppnå den tillitsfulle relasjonen mellom terapeut og pasient som er grunnleggende for all terapi. En ond sirkel oppstår: Pasientene er så utfordrende at det er vanskelig å forske på dem, og siden forskerne ikke oppnår gyldige resultater, vet man lite om hva som er god behandling.
Nytt kunnskapsbidrag
Morkens forskning representerer derfor noe nytt: Det fins kun en håndfull randomiserte og kontrollerte studier av bruk av en bestemt terapiform i behandling av alvorlig personlighetsforstyrrelse og samtidig ruslidelse.
At terapiformen ble MBT var langt fra tilfeldig. Psykologspesialist Morken har arbeidet med pasienter med sammensatte vansker innen rus- og avhengighet de siste ti årene, og jaktet lenge etter en terapimetode hun syntes kunne fungere for denne pasientgruppen.
− Jeg fant et hjem i mentaliseringsbasert terapi. Hvordan modellen forklarer personlighetsproblemer resonnerte godt både for meg og pasientene mine. MBT er nyttig for å lære seg å håndtere sterke følelser og fortolke seg selv og andre, mener Morken.
Regulere følelser
Forenklet forklart er målet med MBT å øke pasientens evne til mentalisering, særlig i tilknytningsrelasjoner. Mentaliseringsevne handler om å kunne se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra, noe som igjen kan gjøre det enklere å regulere følelser og unngå konflikter. Mange pasienter med personlighetsforstyrrelser har mentaliseringssvikt og har store utfordringer med å håndtere følelser og relasjoner til andre. Ved samtidig ruslidelse vil ofte det å ikke kunne håndtere sterke følelser føre til rusinntak.
I Morkens studie inngår 18 kvinnelige pasienter som alle hadde diagnosen personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk. De fikk et behandlingstilbud som besto av opptil tre år med MBT individual- og gruppeterapi, samt bistand fra sosionom. Deltakerne ble kartlagt ved oppstart, hver sjette måned i løpet av behandling og to år etter behandlingsslutt.
Resultatene viser at pasientene opplevde bedring på alle områder: Personlighetsproblematikk, rusproblemer, selvbilde og relasjonelle bånd.
Opplevde endring
En av artiklene som inngår i Mortens doktorgrad er basert på en kvalitativ undersøkelse av hvordan kvinnene opplevde MBT: ‘Juggling thoughts and feelings: How do female patients with borderline symptomology and substance use disorder experience change in mentalization-based treatment?’ Her ble 13 av de opprinnelige 18 deltakerne intervjuet to år etter avsluttet behandling og spurt om deres erfaringer med behandlingsformen.
− Selv om kvinnene hadde mindre symptomer enn ved behandlingsstart, var det ikke symptomtrykket de la vekt på. Det viktigste for pasientene var at de opplevde endring i hvordan de forholdt seg til egne vansker, understreker Morken.
Pasientene mente det var nyttig at de hadde fått hjelp til å regulere egne følelser og relasjoner til andre mennesker. Det overrasker ikke Morken.
− Hvis man kan regulere følelser og håndtere relasjoner til andre bedre, har det ringvirkninger på mange områder i livet. Hvis man kan unngå – eller regulere – følelsen av å bli krenket, avvist og misforstått, blir det lettere å fungere med partner, venner, i familien og i andre sosiale settinger, samt håndtere egen rusproblematikk, påpeker hun.
Kasusstudie ga innsikt
Morken og hennes kollegaer gikk i dybden på én pasientsak: En kasusstudie av en ung kvinne med schizotyp personlighetsforstyrrelse og en lang rekke brutte behandlingsløp bak seg. Erfaringen fra denne terapiprosessen understreker både hvor viktig det er å reparere relasjonsbrudd for å kunne ha utbytte av behandling og at veiledning for terapeuten er essensielt.
− Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan ofte vekke negative følelser og reaksjoner hos helsepersonell. Derfor må man som terapeut ha et sterkt team rundt seg. God veiledning av terapeuten er helt nødvendig, blant annet for å unngå at terapeuten selv lar seg rive med eller bli fanget av følelsene som er i spill i terapirommet.
Rusbruket gikk ned
11 av de 13 kvinnene som fullførte MBT-behandling var rusfrie to år etterpå. Psykologspesialisten mener regulering av følelser er svært sentralt for å unngå å bruke rus.
− Hvis man klarer å regulere følelser, klarer man kanskje å la være å innta rusmidler når man har det vanskelig. Det handler om å lære seg å tenke og agere annerledes i utfordrende situasjoner, forklarer Morken.
− Studien vår er en pilot-studie med få deltakere. Vi kan ikke konkludere om MBT har effekt eller ikke på denne pasientgruppen. Men våre esultater gir grunn til optimisme. Derfor må vi håpe at det kommer flere og større prosjekter, mener Morken.
MBT også for menn
Et av formålene med hennes pilotstudie var nettopp å undersøke om man kan forske på bruk av MBT i behandling av ruspasienter. Det er Morken nå overbevist om at man kan. Per i dag er MBT et fast tilbud til pasienter ved Bergensklinikken, og klinikken har også startet en egen MBT kombinasjonsbehandlingsgruppe med mannlige pasienter.
− Mitt kliniske inntrykk er at MBT fungerer godt også for menn. De har det samme behovet for å lære å regulere følelser og håndtere relasjoner som kvinner, sier Morken.