Bred debatt om ny ruspolitikk

Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon inviterte onsdag 3. mars til høringskonferanse for å belyse synspunkter både fra motstandere, tilhengere og skeptikere av reformen. 

Les: Regjeringen sitt forslag til rusreform (Prop. 92 L)

Han presiserte at regjeringen med denne reformen ikke legaliserer narkotika.

Narkotika forblir forbudt, men bruk og besittelse av rusmidler under gitte terskelverdier skal ikke lenger møtes med straff, men med tilbud om hjelp. 

En lovendring som kan føre til mindre stigma

Høie anerkjenner skeptikernes synspunkter og fortalte at han selv hadde delt de samme synspunktene tidligere. Han mener imidlertid det er på tide å gå bort fra trusselen om straff for mennesker som sliter med avhengighet, og at det er på tide å begrave krigsretorikken som har preget ruspolitikken de siste 50 årene. En retorikk han mener har formet dagens holdninger.  

Rusreformen er for ministeren en viktig avstigmatiseringsreform. Han benyttet anledningen til å sitere Churchill - “Vi former våre bygninger, deretter former de oss”.

Høie håper de nye lovendringene og bortfall om trussel om straff vil føre til at flere kommer i kontakt med hjelpeapparatet. 

Sjansespill med ungdommen?

Leder i Fagrådet, Jan Gunnar Skoftedalen, ville vite om ministeren driver sjansespill med ungdommen.

- Det er naturlig å forstå reaksjonen, men kunnskapsgrunnlaget tilsier ikke at straff fungerer bedre på de unge, svarte Høie, som minnet om at mange av de med størst behov for oppfølging ikke får dette i dag.

Det er dokumentert at ungdom på Oslo Øst som tas for narkotikaforbruk i større grad straffeforfølgelse enn ungdom på Oslo Vest. Dette til tross for at misbruk av narkotiske stoffer er større blant ungdom på Oslo Vest. Dette er et paradoks og en praksis som bidrar til å segmentere sosiale forskjeller, mener Høie.

Fagleder i Fossumkollektivet og styremedlem i Fagrådet, Lars A. Lian, er fortsatt usikker på om rusreformen er et steg i riktig retning.

- Det er ikke er opplagt for mange hva denne lovendringen innebærer. Og jeg er ikke sikker på at reformen ikke vil medføre økt bruk.

Rusreformen løser ikke alt

Sverre Nesvåg, forskningsleder ved KORFOR og medlem av Rusreformutvalget, er på sin side tydelig på at rusreformen er en start og ikke en fullstendig løsning.

- Vi må være forsiktige med å tro at rusreformen kan løse mange problemstillinger. Rusreformen er et utgangspunkt. Så er spørsmålet hva vi følger opp med.

Han minnet også om at rusreformutvalget sitt mandat var begrenset, og at utvalgets rapport derfor ikke svarer på alle problemstillingene som nå løftes opp i pågående debatter. 

Etterlyser en forebyggings- og behandlingsreform

- Må alt være med i samme reform, eller er det mulig å ta ett steg av gangen? var et av oppfølgingsspørsmålene Skoftedalen stilte debatantene. 

Høringskonferansens deltakere syntes ikke å være enige om at foreslåtte lovendringer kan være et naturlig startpunkt.

Både generalsekretær for Actis, Pernille Huseby, og helsepolitisk talskvinne i Senterpartiet, Kjersti Toppe, etterlyser forebyggings- og behandlingsperspektivet. 

Begge har ved flere anledninger påpekt at det er uheldig at foreslåtte lovendringer kommer før man har vurdert disse perspektivene.  

Bekymret for politiets verktøykasse

Jan Erik Bresil, representant for Norsk narkotikapolitiforening, uttrykte bekymring for politiets virkemidler dersom lovendringene går igjennom. 

- Politiet trenger verktøy, og denne reformen får stor betydning for verktøykassen vår, uttalte Bresil under konferansen.

Han frykter at politiet i mindre grad vil være i stand til å bekjempe narkotikarelatert kriminalitet dersom de ikke vil ha hjemmel til å straffeforfølge personer som tas med narkotika. 

Er kommunene klare?

Representanter fra kommunene var invitert til debatten for å kommentere på forslaget om den kommunale rådgivningsenheten.  

Samtlige representanter var enige om at det fortsatt er mange løse tråder knyttet til hvordan reformen vil kunne implementeres i praksis. 

Norge er et langstrakt land med svært ulik befolkningstetthet. Det vil derfor måtte bli ulike løsninger for hvordan kommunene vil kunne løse oppgaven med å etablere kommunale rådgivningsenheter. 

Åse Marie Håkonsen, tjenesteleder for Rus og psykisk helse i Øvre Eiker kommune, uttalte at det absolutt kunne bli aktuelt å se på et interkommunalt samarbeid for dem. 

Seniorrådgiver Karin Gustavsen i KoRus Sør uttrykte forståelse for hvorfor det ikke gis eksplisitte krav til utformingen av de kommunale rådgivningsenhetene.

- Eksisterende ressurser bør benyttes inn i den nye rådgivningsenheten, kommenterte Gustavsen.

Ulike synspunkter 

Den siste bolken av Fagrådet sin høringskonferanse var viet til politisk debatt.  

Senterpartiet er tydelig på at de ikke kommer til å stemme for lovforslaget slik det nå foreligger.

- Senterpartiet ønsker også en rusreform som avkriminaliserer narkotikaforbruk for personer med alvorlige ruslidelser, men ikke en avkriminalisering for alle, poengterte helsepolitisk talskvinne Kjersti Toppe. 

Carl Erik Grimstad, helsepolitisk talsmann i Venstre, mener derimot det eneste fornuftige er å gå bort fra straff.

- Jeg har kommet til to erkjennelser i løpet av min karriere på det helsepolitiske feltet. Den ene er at det ikke er mulig å straffe noen til god helse. Den andre er at ingen skal trenge å være avhengig av rus for å holde ut livet. 

Videre debatt og behandling av lovforslagene

Hva behandlingen av lovforslagene ender med får vi først vite når Stortinget har ferdigbehandlet saken i løpet av våren 2021. 

Det er imidlertid liten tvil om at høringen i Helse- og omsorgskomiteen den 16. mars vil bli både innholdsrik og interessant.

Leder ved NKROP, Bjørn Stensrud, synes det er positivt med gode diskusjoner rundt den nye rusreformen.

- Regjeringens forslag til rusreform har gitt en debatt i fagfeltet. Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon bidrar med sin høringskonferanse til å belyse problemstillingene gjennom gode innlegg fra ulike perspektiver og posisjoner. Disse er viktig for å nyansere debatten frem mot endelig beslutning, sier Stensrud.

Se hele Fagrådet sin høringskonferanse avholdt 3.mars 2021