Å være bostedsløs er ikke det samme som å være uteligger. På midten av 1990-tallet ble begrepet definert på nytt.
En bostedsløs person er i Norge definert som en person uten egen bolig, og som ikke klarer å skaffe seg en på egenhånd. Med vår markedsstyrte boligsektor er terskelen for å komme inn på boligmarkedet svært høy.
Status for bostedsløshet i Norge
Forsker Evelyn Dyb ved NIBR (By- og regionforskningsinstituttet) har fulgt med på utviklingen gjennom 20 år og har skrevet boken Bostedsløs - Politikk og praksis som kom ut i november.
Hva var utgangspunktet for at du begynte å skrive denne boken?
- I Norge har man ikke hatt noen fagbok om bostedsløshet. Tilsvarende oppsummeringer har vært utarbeidet i flere av våre naboland, men ikke her.
- Nå holder vi (les: NIBR) på med den syvende kartleggingen av bostedsløse i norske kommuner og vi har etter mange år med kartlegging fått sammenlignbare data gjennom to tiår. Det gjør det interessant å oppsummere og trekke noen linjer, sier Dyb til ROP.no.
Færre bostedsløse
Og det har skjedd endringer. Fra 2012 til 2016 sank antall bostedsløse per 1000 innbyggere fra 1,26 til 0,75. Dyb er overbevist om at nasjonale tiltak og programmer har hatt virkning.
- Det er 20 år siden staten innførte prosjekter og strategier mot bostedsløshet, og oppmerksomheten rundt problematikken har økt. Flere kommuner har kommet inn i boligsosiale programmer. Temaet har fått innpass i undervisning på flere utdanninger, og det er økt oppmerksomhet på å legge til rette for en boligsituasjon som passer den enkelte.
Når kommunene hvert fjerde år i uke 48 rapporterer inn tall over bostedsløse i sin kommune gjøres dette i tre kategorier; Langvarig bostedsløs, Tilbakevendende over flere år, Mindre enn et halvt år.
- Det interessant er at fordelingen mellom disse gruppene har vært lik over alle år, selv om det har vært nedgang i antall bostedsløse. Det innebærer at tiltakene som har vært iverksatt har truffet bredt, ikke kun enkeltgrupper, poengterer Dyb.
Hvem er bostedsløse?
- Flertallet er langvarig bostedsløse. Personer som sliter med rus og psykisk lidelse (ROP) inngår også ofte i kategorien langvarig bostedsløse. Dette er en gruppe det ser ut til å være vanskelig å skape stabilitet for. Noen få er ikke synlige, ber ikke om tjenester fra NAV, og går under radaren hos hjelpeapparatet.
- Så er det en andel akutt bostedsløse, det kan være barnefamilier, men også andre grupper.
- Vi ser også at en del blir bostedsløse i sårbare overgangsfaser, slik som ved løslatelse fra fengsler og ved endt opphold på institusjon og overgang fra barnevernet til voksenlivet.
Gode satsninger
Dyb mener Norge har gjort mye riktig i arbeidet med bostedsløshet og tror det vil være vanskelig å unngå bostedsløshet helt. Hun har imidlertid noen tanker om hvilke grupper mennesker vi bør være ekstra oppmerksomme på.
- Det er en gruppe unge mennesker som flyter rundt og kan bli den «nye generasjonen» bostedsløse, men slik har det alltid vært. Ikke alle unge har ressurssterke hjem som kan hjelpe dem videre inn i boligmarkedet. Forebyggende ungdomsarbeid er derfor veldig viktig.
Bolig i seg selv er ikke nok
Bolig er nødvendig og viktig, men det er ikke alltid nok, framholder Dyb.
- Det er økende aksept i hjelpeapparatet for at personer med rusproblemer skal ha en en bolig. Boligsosialt arbeid er mer enn kun å tildele eller hjelpe folk å skaffe seg en bolig. Noen har behov for og krav på tjenester for å beholde boligen og få et bedre liv.
Vil du vite mer om bostedsløshet i Norge kan du lese Evelyn Dyb sin nye bok. Boken retter seg mot deg som arbeider og kommer i kontakt med boligproblemer enten som tjenesteyter eller ansatt i forvaltningen, eller som jobber med relatert forskning, utredning og utdanning.
Tittel: Bostedsløs - Politikk og praksis
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2020
196 sider