Forskning har vist at rus og spiseforstyrrelser ofte forekommer samtidig. Misbruk av andre substanser forverrer ofte spiseforstyrrelsen, og gjøre tilfriskning vanskeligere.
Hvordan henger de to lidelsene sammen, og hva slags behandling bør personer med samtidig rus og spiseforstyrrelser få?
En gruppe forskere fra Sør-Afrika publiserte nylig en oversikt over et utvalg av den nyeste forskningen om samtidig spiseforstyrrelse og rusbruk.
– Klinikere bør undersøke om pasienter med spiseforstyrrelser strever med rus i tillegg og omvendt – om ruspasienter også sliter med en spiseforstyrrelse. En slik kartlegging bør gjøres systematisk, slår forfatterne fast.
Mønster i misbruket
Oversikten viser at personer som har bulimi eller tvangsoverspising og personer med anoreksi gjerne velger ulike typer rusmidler. Alkoholmisbruk opptrer oftere ved bulimi og tvangsoverspising, mens amfetaminer og koffein er vanligere hos personer med anoreksi. Begge gruppene har høyere forbruk av tobakk, illegale narkotiske stoffer og avføringsmidler, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Flere studier oppgir at personer med spiseforstyrrelser bruker andre substanser for å slappe av og føle seg bedre, for å håndtere sinne og unngå problemer, og for å kontrollere spisingen. Mange bruker koffein, tobakk, insulin, thyorid-medisiner og avføringsmidler for å gå ned i vekt og få energi. Stoffer som alkohol, cannabis, opiater og amfetaminer brukes gjerne for å regulere følelser.
Oversikten viser at samtidig rus og spiseforstyrrelser forekommer hyppig hos tenåringer. Forfatterne mener kartlegging av de to lidelsene og tiltak rettet mot denne gruppen er viktig.
Samme lidelse?
Rusavhengighet og spiseforstyrrelser har mange likhetstrekk, og risikofaktorene er ofte de samme ved begge lidelser. Forskningen antyder likevel at det finnes tydelige forskjeller mellom de to diagnosene, både når det gjelder etiologi og sykdomsforløp.
Forfatterne har oppsummert de vanligste årsaksmodellene for hvorfor noen utvikler en samtidig ruslidelse og spiseforstyrrelse. Én modell ser spiseforstyrrelser som avhengighetslidelser, en annen legger vekt på biologiske faktorer som gener og familiehistorie.
Personlighetstrekk som kronisk dysregulering, økt impulsivitet og spenningssøking kan være viktige faktorer, så vel som andre samtidige psykiske lidelser som ADHD og depresjon.
En del forskning knytter utviklingen av spiseforstyrrelser til miljøfaktorer som barndomstraumer og seksuelt misbruk. Faktorer som lavt utdanningsnivå hos foreldrene, nært forhold til mor, problematisk atferd rundt rus og mat hos foreldrene og økt fokus på vekt og utseende i familien kan også medvirke til utviklingen av samtidig rus og spiseforstyrrelse.
Forskerne konkluderer med at et bio-psykososialt perspektiv er den mest hensiktsmessige årsaksmodellen ved samtidig rus og spiseforstyrrelser.
Lite kunnskap om behandling
Forskning om behandling ved samtidige spiseforstyrrelser og ruslidelser er mangelvare, ifølge de sør-afrikanske forfatterne.
Det gjennomgående budskapet i litteraturen er at en tverrfaglig tilnærming er å foretrekke, og at denne pasientgruppen bør få behandling for begge lidelser samtidig.
Kognitiv atferdsterapi er en vanlig tilnærming ved spiseforstyrrelser og ruslidelser, til tross for at ingen forskning til nå har dokumentert at tiltaket er beviselig effektivt. Nyere forskning har vist at dialektisk atferdsterapi kan redusere både spiseforstyrret atferd og substansmisbruk. Forfatterne trekker fram at selvhjelpsprogrammer basert på 12-trinnsmodellen også kan være nyttig for denne pasientgruppen.
– Foreløpig lite fokus i Norge
– Samtidig behandling av ruslidelser og spiseforstyrrelser med fokus på underliggende årsaker er essensielt, mener Heid Nøkleby, forsker i Tyrilistiftelsen.
– Den lille forskningen som finnes, tydeliggjør nytten av å rette innsatsen bevisst og samtidig mot begge problemområdene, og jeg tror ikke dette gjøres gjennomgående i Norge, sier forskeren.
Nøkleby arbeider med en doktoravhandling om symptomer på spiseforstyrrelser og bruk av dopingmidler blant kvinner og menn i behandling for rusmiddelavhengighet. Forskeren har mange års erfaring med forskning omkring spiseforstyrrelser og rus, og står blant annet bak SIRUS-rapporten Rusmiddelbruk og spiseforstyrrelser fra 2006, i samarbeid med Grethe Lauritzen.
Nøkleby mener den nye oversikten fra Sør-Afrika kan bidra både klinisk og forskningsmessig i Norge. ̶ Emnet får fremdeles for lite fokus. Flere forskningsprosjekter bør igangsettes også her i Norge, særlig om behandling av begge lidelser samtidig.
– Jeg støtter fullt ut behovet for systematisk kartlegging for den andre lidelsen på de to feltene. I dag gjøres det i for liten grad, mener forskeren.
Bruker retningslinjer for ROP
– Studien bekrefter vårt kliniske inntrykk av at mange av de som har en spiseforstyrrelse, kan ha problemer med rus i tillegg. Og at selv om enkelte pasienter ikke oppfyller diagnosekriteriene for en ruslidelse, kan de likevel ha høy grad av rusproblematikk.
Psykologspesialist og PhD Kari Anne Vrabel og klinisk sosionom Frida Merete Kahlisto er begge tilknyttet Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad. Kahlisto er også leder for ROP-teamet ved institusjonen.
– Hos oss blir alle screenet med AUDIT og DUDIT, og vi diagnostiserer ruslidelser. Nasjonalfaglig retningslinje for ROP-lidelser veileder jo oss i hva vi skal gjøre, sier klinikerne ved Modum Bad. ̶ Vi gjennomfører også GAP-analyser for å identifisere forbedringsområder, noe vi vet gjøres flere steder.
Følger opp med gruppearbeid og terapi
– Ved Modum Bad har vi innført gruppeøkter med fokus på rus. Undervisningen er dialogbasert og handler om utvikling av skadelig rusbruk og avhengighet og felles sårbarhet for rus og spiseforstyrrelser, forteller Vrabel og Kahlisto.
– Vi har også gruppearbeid for alle pasientene på Avdeling for spiseforstyrrelser. Pasienter med rusutfordringer blir i tillegg fulgt opp i individual-terapi og miljøterapi. De som har behov for det, henvises til ruspoliklinikk eller kommunalt rusapparat for oppfølging ved utskrivelse, avslutter klinikerne.
Behov for grundigere forskning
Studien er en narrativ oversikt som oppsummerer et utvalg av litteraturen som finnes om emnet, og måler ikke forekomsten av rus hos pasienter med spiseforstyrrelser. Utvalget er på ingen måte fullstendig utfyllende. Forfatterne har ikke gjennomført en metaanalyse av datamaterialet, noe som begrenser verdien av funnene.
Forfatterne etterlyser metaanalyser og prevalensstudier om emnet for å få en bredere forståelse av hvordan spiseforstyrrelser og rus henger sammen.
Kilder:
Claire Gregorowski, Soraya Seedat, Gerhard P Jordaan. A clinical approach to the assessment and management of co-morbid eating disorders and substance use disorders. BMC Psychiatry 2013, 13:289 doi:10.1186/1471-244X-13-289