– Gar man på naltrekson, blir rusmidler lite morsomme, var forsker Lars Tanums enkle forklaring på hvorfor langtidsvirkende naltrekson kan brukes i behandling av opioidavhengighet.
Tanum deltok på Forskningsrådets konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning i Tromsø i begynnelsen av februar.
Langtidsvirkende naltrekson er relativt ukjent i Norge fordi stoffet ikke er tilgjengelig bortsett fra i forskningssammenheng. I USA, derimot, er stoffet registrert og godkjent som legemiddel.
Sammenligner legemidler
Under ledelse av førsteamanuensis Lars Tanum gjør nå SERAF den første multisenterstudien hvor de sammenligner langtidsvirkende naltreksoninjeksjon med dagens standardbehandling, buprenorfin-nalokson tabletter. Det overordnede målet er å undersøke om naltrekson kan være et godt behandlingsalternativ for pasienter med heroinavhengighet. Studien sammenligner hvor effektivt legemidlene forebygger tilbakefall og overdoser etter utskriving fra rusbehandling eller kriminalomsorg.
– Statistikken viser at det er flere overdosedødsfall blant pasienter umiddelbart etter utskriving – enten fra fengsel eller TSB. Derfor er det spesielt viktig å finne legemidler som kan forebygge overdoser i denne kritiske fasen, sa Tanum.
Les også: Langtidsvirkende naltrekson – en ny vei ut av opiatavhengighet?
Blokkerer russug
I motsetning til metadon og buprenorfin er naltrekson ikke avhengighetsskapende. Naltrekson virker ved å hindre opiater tilgang til reseptorer i hjernen. Når reseptorene blokkeres, oppnås ingen ruseffekt. I tillegg hindres overdoser.
I studien randomiseres pasientene til enten å få en sprøyte med naltrekson hver 28. dag eller daglig buprenorfin-/naloksontabletter i 12 uker. Deretter følger 36 uker der pasienten selv kan velge hvilket av de to behandlingsregimene han ønsker. Erfaringen hittil er at de aller fleste velger naltrekson.
– Vi har brukt mye tid på å forklare hvorfor pasientene må tilfeldig fordeles i to grupper. De aller fleste ønsker naltrekson – det er en viktig del av motivasjonen for å delta i studien, fortalte Tanum.
Se ROP-TV: Typiske helseproblemer hos LAR-pasienter
Legemiddel alene er ikke nok
Hittil er rundt 130 pasienter inkludert i studien, forskerne skal rekruttere ytterligere 15. I underkant av 30 pasienter har fullført, og Tanum og hans kollegaer ser allerede noen mønstre.
– Vi har lært ettertrykkelig at farmakologi alene ikke er nok. Naltrekson tvinger pasienter til avholdenhet, da må de ta tak i livene sine. Og det er ikke lett, påpekte Tanum.
Forskerne ser at det går relativt bra med de pasientene som også får hjelp til bolig, arbeid, aktivitet og til å behandle traumer og tidligere livserfaringer.
– Dessverre går det tilsvarende dårlig med de som blir sittende igjen med sitt gamle nettverk i et rusbelastet hybelhus. Effekten av naltrekson blir mye større hvis vi også tilrettelegger psykososialt for at pasienten skal leve rusfritt over tid, sa forskeren.