Holte har jobbet med samfunnsrettet forebygging av psykiske helseproblemer i en årrekke og engasjerer seg nå spesielt for temaer knyttet til økonomi og helse. Han er tydelig på at det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, og at dette er et område hvor det fortsatt gjøres for lite.
for tema knyttet til økonomi og psykisk helse.
(foto: privat)
- Vi vet at det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet, psykiske helseplager, særlig depresjon, og også selvmord. Dette er kunnskap man burde benyttet aktivt i det forebyggende arbeidet.
- I Norge har vi en forebyggingsplan mot selvmord bestående av 61 tiltak. Ingen av dem nevner fattigdom, betalingsvansker eller gjeld. Heldigvis har Stortinget nå bedt regjeringen om å gjøre noe med dette, sier Holte.
Dupliserte utfordringer
Forskning viser at effekten av gjeld på psykisk helse kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som for eksempel arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Mennesker med uhåndterbar gjeld kan derfor ha flere store samtidige livsutfordringer. Samtidig finner man økt sykelighet blant personer med omfattende betalingsvansker.
- Sammenhengen mellom betalingsvansker og psykiske helseplager er lineær i et dose-responsforhold. Jo flere økonomiske pressfaktorer, desto høyere risiko for psykiske helseplager, sier Holte.
Han presiserer at det er den uhåndterbare gjelden som er problemet. Jo flere kilder til gjeld eller høyere uhåndterbar gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.
- Det er særlig usikret gjeld, spesielt kredittkortgjeld og forbrukslån som øker risiko for psykiske helseutfordringer, men også restanser på boliglån kan være en risikofaktor. Studier har vist at usikret gjeld mangedobler risiko for selvmord, i enkelte studier så mye som tidobbler.
Selvmord og betalingsvansker
I Norge er det ikke gjennomført studier for å undersøke sammenhengen mellom betalingsvansker og selvmordsforsøk/gjennomførte selvmord. Men nabolandene våre, Sverige og Finland, har undersøkt disse sammenhengene, og funnene er tydelige.
- I Finland fant de en tredobbel risiko for selvmordstanker blant gjeldsofre, mens en studie fra Sverige kan tyde på at en av fem med betalingsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv.
- I Sverige har de også sett på faktiske selvmord blant dem som var registrert hos Kronofogden, tilsvarende Namsmannen i Norge. Her fant de at blant de registrert hos Kronofogden, var det rundt fire ganger så mange som var døde av selvmord innen ett år etter at de var registrert, sammenlignet med dem som ikke var registrert der. I utsatte grupper opp til åtte ganger så mange. Dette er tydelige indikasjoner på at uhåndterbar gjeld kan være dødelig, sier Holte.
Behandling uten virkning
Psykologiprofessoren mener det er på tide at førstelinjetjenesten og psykisk helsevern adresserer problemstillinger knyttet til personlig økonomi.
- De bør i større grad koble på tilbud om økonomisk veiledning til mennesker med vanlige psykiske lidelser som depresjon. Økonomisk rådgiving vil dessuten øke effekten av behandling av psykisk lidelse.
- Gjeld bidrar til å opprettholde eller forverre forløpet av vanlige psykiske lidelser og hemmer tilfriskning fra vanlige psykiske lidelser. Beregninger viser at behandlingseffekt og tilfriskning fra vanlige psykiske lidelser antakelig kan effektiviseres kraftig ved å koble tilbud om økonomisk rådgiving til den psykologiske behandlingen.
- Forskning har vist at om man kobler tilbud om økonomisk rådgivning til behandling for depresjon i Rask Psykisk Helsehjelp, så dobles effekten av behandlingen.
Økonomisk veiledning som forebygging mot å utvikle psykisk uhelse er også svært samfunnsøkonomisk, ifølge britisk forskning.
- Ved London School of Economics fant de at for hver krone du investerer i gjeldsrådgivning for å forebygge depresjon og angst, sparer du 2,6 ganger investeringskostnadene på bare fem år, bare på forebygging av depresjon og angst. Tenk hvilke besparelser dette vil gi, både for den enkelte og for samfunnet!
- Inkluderer du et bredere spekter av økonomiske fordeler knyttet til gjeldsrådgivning, da øker gevinsten til mer enn 6 kroner per investert krone, altså en lønnsomhet på 600 %. Og tar vi med økonomisk rådgivning også til dem som allerede har en psykisk lidelse, og ikke bare tenker forebygging, så øker gevinsten til 15 ganger’n, forklarer Holte.
Finansnæringens ansvar
Det er ikke kun helsevesenet som bør få opp øynene for sammenhengen mellom betalingsvansker og økt psykisk uhelse. Holte er svært opptatt av finansnæringens ansvar.
- Det bør bli ulovlig å selge produkter som leder folk inn i økonomiske uføre. Her er det mye å lære av restriksjonene på markedsføring av pengespill. Det har bidratt til at andelen pengespillavhengige er kraftig redusert. Bankene og tilsvarende aktører må også få et større ansvar for å veilede og kommunisere med sårbare og utsatte kunder.
- Bankpersonell må trenes opp til å bli bedre på tydelig og ivaretakende kommunikasjon, og få økt kompetanse på psykisk helse, sier Holte.
Han mener det også kan gjøres strukturelle grep for å skaffe mer kunnskap til å drive selvmordsforebyggende arbeid.
- Ved å koble avidentifisert informasjon fra pasientregisteret og dødsårsaksregisteret med registrene på inntekt, bil- og boliglån, usikret gjeld og øvrige kredittopplysninger, kan vi avdekke hvor mange gjeldsofre i Norge som har forsøkt eller faktisk tatt sitt eget liv. Eller omvendt, hvor mange av dem som har tatt livet av seg som satt med uhåndterlig gjeld. Slik kunnskap kan gi helt nye premisser for forebygging av selvmord i Norge.
- Dessverre er Gjeldsregisteret AS privateid av det internasjonale børsnoterte selskapet Tietoevry Norway AS. De kan levere ut data til forskning. Men i loven som regulerer kredittopplysningsregisterene, ligger det ingen plikt til å levere ut opplysninger til forskning. I begge disse registrene ligger det uutnyttet data, som kan hjelpe oss på veien.
Men tilbake til helsefeltet. Holte er tydelig på at økonomi har en plass i dialogen mellom helsepersonell og pasienter.
- Betalingsvansker og uhåndterbar gjeld hemmer som sagt tilfriskning og svekker effekten av behandling for psykiske lidelser. Samtidig er dette et tabubelagt tema.
- Undersøkelser viser at 60 % av Norges befolkning synes det er flaut å ta opp forbrukslån. Da er det lite trolig at de på eget initiativ vil bringe opp dette temaet med sin fastlege, psykolog eller annen behandler.
- Med det vi har av kunnskap om sammenhengen mellom betalingsvansker og psykisk uhelse bør det være klart at helsepersonell har en plikt til å adressere problemstillinger knyttet til økonomi i dialogen med pasientene sine. Det kan gi økt behandlingseffekt og gagne både den enkelte og samfunnet, avrunder Holte.
