(Foto: privat)
I studien har forskerne studert data for ungdom innlagt ved Fossumkollektivet, og deres kontakt med spesialisthelsetjenester tre år før og tre år etter innleggelsen.
Målet har vært å undersøke hvor ofte ungdommene har vært i kontakt med tjenesteapparatet og hvilke aktører de har fått oppfølging fra, for så å vurdere hvordan det går med dem tre år etter endt behandlingsopphold.
- Det er en pågående debatt om hvor tidlig man klarer å nå disse unge og hvor ofte man er i kontakt med dem. Vi har derfor vært nysgjerrige på hvilken del av spesialisthelsetjenesten de unge kommer i kontakt med og med hvilken hyppighet.
- Det finnes lite tallmateriale på dette området. Noe som gjør at denne studien bidrar med nye indikatorer på om vi gir god nok hjelp, sier Regine Bakken, doktorgradsstipendiat og hovedforfatter for studien.
For sen rusbehandling
Analysen til Bakken og hennes medforskere identifiserte fire hovedmønstre i bruken av spesialisthelsetjenester for den unge gruppen. Flertallet har lav og stabil bruk av tjenester over tid, mens en mindre andel viser høy og økende bruk.
Det ble også funnet en høyere andel med økende bruk av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sammenlignet med andelen som hadde et økende bruk av behandling innenfor psykisk helsevern. Man så også en tendens til at bruken av TSB økte med alder.
Dette reiser spørsmålet ved om de unge kommer for sent i gang med behandling av rusbrukslidelsen sin.
- Forskjellen i bruken av tjenestene kan også indikere hvilket problem som blir mest sentralt. For flertallet, er det sannsynligvis ruslidelsen som utvikler seg til å bli hovedproblemet, mens for en undergruppe er det alvorlige psykiske vansker som anses som grunnlidelsen.
- For den sistnevnte gruppen kompliseres symptombildet ofte med rusbruk, og problembelastningen blir betydelig redusert hvis grunnlidelsen blir stabilisert eller tilstrekkelig behandlet, sier Bakken.
Behandles ulikt
Utvalget i studien består av 30 % jenter og 70 % gutter, og det kommer tydelig frem ulike mønstre i bruk av tjenester knyttet til kjønnene. Studien viser at det var en høyere andel av jenter i gruppene med økende bruk av TSB og i gruppen med stabilt høy bruk av behandling innenfor psykisk helsevern. Jentene hadde generelt et høyere forbruk av spesialisthelsetjenester sammenlignet med guttene. Dette er i tråd med tidligere kunnskap.
- Dette kan skyldes mindre stigma for jenter når det gjelder å motta hjelp og større tillit til behandlingsapparatet. Det kan også handle om forskjeller i holdninger og forklaringsmodeller blant hjelpeapparatet, kommenterer Bakken.
Les også: Fra mottakere til bidragsytere
Sårbare overganger
Unge i denne gruppen kommer ofte først i kontakt med enten barneverntjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). BUP skal adressere rusproblematikk, men inntrykket til Bakken er at dette ofte er utfordrende.
- BUP skal egentlig jobbe med rus, men jevnt over rapporterer de om lavere kompetanse på rusproblematikk. Samtidig er det mange unge som ikke er ærlige og åpne om rusproblemene sine i denne alderen. Ofte i frykt for konsekvensene åpenhet kan medføre. Det kan gjøre det vanskeligere å fange opp rusproblemer tidlig og gi rett hjelp, sier Bakken.
Hun er opptatt av at unge som sliter med rusbruk, ofte strever innenfor flere områder i livet, og peker på noen tydelige indikatorer som bør vekke skolen og det øvrige hjelpeapparatet.
- Overgangsperioder som overgangen til ungdomsskolen og mellom 8. og 9. klasse er spesielt kritiske. For mange har problemene da hopet seg opp over tid, samtidig som de faglige kravene øker. Da vil det være enklere for omgivelsene å fange opp ungdommen.
Les også: Utredning av ungdom med personlighetsforstyrrelser
Trenger skreddersøm
Mange ungdommer i denne gruppen mangler tidlige og sammensatte intervensjonstiltak. Det er et stort behov for skreddersydde behandlingstilbud og samarbeid på tvers av fag og tjenestenivå, mener Bakken, og understreker at gruppen trenger fleksible og helhetlige tjenester.
- Spesialisthelsetjenesten klarer ofte ikke å skreddersy behandlingen til deres behov. For eksempel er det kritisk å opprettholde sosial tilhørighet og skolegang gjennom tiltak som Individuell Jobbstøtte (IPS) ung. Det varier derimot hvorvidt slike type tiltak tilbys i de ulike kommunene og om man klarer å nå de yngste allerede i en tidlig fase med utenforskap.
Hun ser imidlertid lyspunkt og nevner FACT ung som et nytt lovende tiltak for gruppen.
- FACT ung er et veldig godt tilbud hvor tjenesteapparatet har mulighet til å jobbe utadrettet over tid og på tvers av fag og tjenestenivå.
I tillegg til mer fleksible og helhetlige tjenester er Bakken opptatt av å øke ruskompetansen i BUP og psykisk helsevern. Tidlig intervensjon er kun mulig dersom man ser og adresserer problemene, og da må man vite hva man skal se etter.
Les mer: - Med FACT ung fulgte det en ro og trygghet
Behov for økte ressurser
Bakken er ikke i tvil om at det må investeres mer ressurser i den unge aldersgruppen.
- Å tilpasse behandlingstilbudene bedre vil ikke bare hjelpe de unge, men også spare samfunnet for betydelige ressurser i det lange løp. For å oppnå dette må det være rammer og ressurser som gir mulighet til å gjøre den jobben som trengs, avslutter hun.
