Nesten 20 prosent av Norges innbyggere har en ikke norsk-etnisk bakgrunn. Sammenlignet med den øvrige befolkningen er det andelsmessig flere i denne gruppen som lider av samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser).
NKROP-stipendiat Prabhjot Kour har tidligere undersøkt hvordan innvandrere med ROP-lidelser opplever møtet med norske helsetjenester.
I den ferske artikkelen som nylig ble publisert i SAGE journals har hun sett nærmere på hva helsepersonell tenker rundt behandling av innvandrere med ROP-lidelser.
For lite kunnskap
Hva forteller helsepersonell om sin opplevelse av å yte helsetjenester til innvandrere med ROP-lidelser?
- Alle informantene som deltok i denne studien ønsket at de hadde hatt mer og bedre forståelse av betydningen av kulturelle forskjeller. En av informantene ga tydelige uttrykk for at det var fortvilende å ikke vite hvordan hun skulle gripe tak i behandlingen av en pasient med innvandrerbakgrunn.
- Hun mente at kulturforståelse burde vært viet mer plass i de helsefaglige grunnutdanningene. Samtidig burde det tilrettelegges for kursing og etterutdanning for de som allerede er i jobb. Det å sette seg inn i disse perspektivene på egenhånd oppleves som en ekstra jobb, forteller Kour.
Behovet for kompetanseheving støttes av medforfatter og professor ved Høgskolen i Innlandet, Lars Lien.
- Det er absolutt behov for mer kulturkunnskap. Økt forståelse for pasientens kulturelle bakgrunn kan være nyttig, både for å etablere en god relasjon mellom pasient og behandler, og for å forstå pasientens lidelse. Det er viktig at helsepersonell evner å reflektere over hvor mye kulturforståelse de selv besitter, mener Lien.
Tolk - til nytte eller besvær?
Et annet funn i studien er helsepersonells fortvilelse over dårlige tolketjenester.
- De opplever at tolketjenesten er for dårlig organisert og at den har for dårlig kvalitet. Som helsepersonell er du avhengig av å bygge opp et tillitsforhold til pasient. Flere av informantene i studien forteller om dårlige erfaringer med tolketjenesten. Siden et behandlingsopplegg som regel strekker seg over tid ender det ofte med at svært mange forskjellige tolker involveres. Dette er krevende for pasientene, som ofte føler seg utrygge på nye mennesker. Flere informanter rapporterer også om at kvaliteten på tolkene er for dårlig. Tolkenehar ikke kjennskap til fagfeltet og sliter med å oversette innholdet på en god nok måte, sier Kour.
Hun hadde gjerne sett at tolketjenesten ble organisert på en annen måte for denne målgruppen.
- Bruk av faste tolker hadde vært med på å gi stabilitet og økt trygghet for denne pasientgruppa. Samtidig kunne tolkene fått økt kompetanse om fagfeltet rus og psykiske lidelser. Dette kunne bidratt til øke kvalitet på helsetjenestene, mener Kour.
Fleksible og oppsøkende tjenester
I studien er det intervjuet både helsepersonell som jobber i en kommune, ved en behandlingsklinikk og i et FACT-team.
Informantene som jobbet i FACT-team (fleksible oppsøkende behandlingsteam) fortalte at de opplevde denne formen for tjenesteorganisering som nyttig og hensiktsmessig for denne pasientgruppa.
Les mer om: aktivt oppsøkende behandlingsteam ACT/FACT
Prabhjot Kour tror FACT-team kan være en svært god tjenestemodell for å yte helsetjenester til personer med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelse.
- Ambulante tjenester kan fungere godt for denne gruppa. Å kunne møtes på lokasjoner som pasientene selv ønsker oppleves som positivt for disse menneskene. Da kan de selv være med på å avgjøre hvor de føler seg komfortable med å møte helsetjenestene. Samtidig er helsepersonell i FACT-team fleksible også på andre områder, noe som er svært positivt for denne gruppa, kommenterer Kour.
Hun minner om at det kan ta lang tid å etablere tillitsforhold for denne gruppa.
- Mange stoler ikke på offentlige myndigheter og er redde for hvilke konsekvenser oppfølgingen kan ha for dem. Andre igjen er usikre på hvilke tjenester de faktisk har krav på og om de har penger til å betale for dem. Veien til helsetjenestene er ikke like opplagt for disse menneskene, avslutter Kour.
Les hele artikkelen: Health Professionals’ Experiences with Treatment Engagement Among Immigrants with Co-occurring Substance Use- and Mental Health Disorders in Norway