- Det er hevet over enhver tvil at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en bra behandling. Dødeligheten blant personer med opioidavhengighet halveres grovt sett under LAR-behandling sammenlignet med tiden utenfor LAR, sier Ivar Skeie. Han er lege, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Skeie er tidligere overlege i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved distriktspsykiatrisk senter i Gjøvik og han har vært med og utarbeidet de nye LAR-retningslinjene. I perioden 2018–2022 har han vært ekstern faglig leder for Helsedirektoratet.
Skeie understreker at den reviderte retningslinjen ikke vil snu systemet opp ned, men bygge videre på det som er bra i den tidligere retningslinjen.
- I den grad det har vært konflikt mellom behandlingsapparatet og brukere, håper vi den reviderte retningslinjen kan legge til rette for bedre samarbeid, sier Skeie.
Les også: Hundre sparte liv hvert år
Viktig å holde folk i behandling
I de nye retningslinjene, legges det vekt på større brukerinnflytelse, større individuell tilpasning og bruk av flere legemidler.
- LAR må rigges sånn at folk finner seg til rette i LAR og får god behandling. Og så må vi klare å holde folk i behandling. Med unntak av noen relativt få, som avslutter behandlingen etter planlagt nedtrapping av LAR-legemiddelet og forblir rusfrie, er de positive effektene av LAR knyttet til å være i behandling, altså en ”i-behandling-effekt”. Dersom man faller ut av LAR-behandlingen, er det stor risiko for at man faller tilbake til det livet man levde før LAR, sier Skeie.
Les også: Statusrapport for LAR 2021
Skal få støtte i å avslutte
Nytt i retningslinjene, er en ny anbefaling angående dem som avslutter LAR på en planlagt måte. Skeie understreker at ingen skal oppleve at det er et press om at de skal avslutte, selv om det går bra med dem i LAR. Avslutning skal eventuelt være pasientens selvstendige valg.
- De som er stabilt rusfrie i LAR og velger, etter grundig overveielse å trappe ned på LAR-medikamentet og til slutt slutte helt, skal få støtte i det valget. Det er en del som sier at de har opplevd liten støtte i prosessen med å avslutte LAR-behandling. LAR-behandlerens rolle skal være å ha en faglig og realistisk dialog og prosess med pasienten. En del av dialogen vil også dreie seg om risikoen ved å gå ut av LAR. Men når pasienten har tatt sin beslutning om å trappe ned, skal pasienten og behandleren sammen legge opp til en mest mulig forsvarlig nedtrappingsplan. De bør ha tett kontakt under hele nedtrappingen og i perioden etterpå, sier Skeie.
Kort vei tilbake
Etter avslutning av LAR og særlig de første månedene, er det forhøyet risiko for tilbakefall og overdosedød. Men hvis pasientene forblir rusfrie og stabile, kan de få et godt liv utenfor LAR.
- De kan oppleve en like god livskvalitet som de hadde som stabile pasienter i LAR. Kanskje også enda bedre, sier Skeie, og legger til:
- Hvis pasienten ombestemmer seg, skal veien tilbake være ultrakort. Pasienten bør tas inn igjen på dagen.
Mer om LAR: De ti anbefalingene i retningslinjene
Flere legemidler
I de nye retningslinjene, står det at buprenorfin og metadon anbefales i LAR, men dersom effekten av dette ikke er god nok, bør langtidsvirkende morfin vurderes.
- Det åpnes for bruk av langtidsvirkende morfin i situasjoner der pasienten opplever mangelfull effekt av de ordinære legemidlene eller dersom pasienten har betydelige bivirkninger som står over tid. Det skal være en individuell vurdering, og selv om det er legen som har det siste ordet, skal det legges stor vekt på pasientens ønsker og erfaringer, sier Skeie.
I 2018 var det mellom 50 og 100 pasienter i Norge som brukte andre LAR-legemidler enn metadon og buprenorfin. For det meste langtidsvirkende morfintabletter eller levometadon.
Les også: Ny hverdag for LAR-pasienter med ny, langtidsvirkende medisin
Ikke godkjent med 24-timers morfintabletter
Det finnes langtidsvirkende morfintabletter med 24 timers virketid som har LAR-behandling som indikasjon, men disse er ikke godkjent i Norge. Derfor brukes det i Norge mest
langtidsvirkende morfintabletter med 12 timers virketid, som er godkjent for smertebehandling.
- Det er et ønske både blant brukerorganisasjonene og i fagmiljøet at langtidsvirkende morfintabletter med 24 timers virketid skal bli godkjent, sier Skeie.
Behandling av benzo-avhengighet
Det har også kommet en ny anbefaling om behandling av benzodiazepin-avhengighet. Hovedanbefalingen er at bruken av benzodiazepiner skal stabiliseres og så trappes ned og seponeres.
- Det åpnes imidlertid for at pasienter med mangeårig avhengighet til benzo, og som fortsatt bruker det etter seriøse forsøk på avvenning, kan få forskrevet benzodiazepiner (fortrinnsvis oxazepam eller diazepam) som vedlikeholdsbehandling. Målet er å redusere risiko forbundet med illegal bruk av benzo, sier Skeie.
Forskning: Sykelighet og dødelighet blant LAR-pasienter
Bruk den digitale versjonen
Skeie anbefaler LAR-behandlere å gjøre seg kjent med den digitale retningslinjen, og ikke skrive den ut, slik som man kunne gjøre med den gamle.
- Retningslinjen er primært laget for digital bruk og strukturen i retningslinjen blir delvis borte hvis den skrives ut som et PDF-dokument. Dette kan føre til uoversiktelighet og misforståelser, sier han.