Helsemyndighetene anbefaler en halvtime fysisk aktivitet hver dag. De råder befolkningen til å spise frukt og grønt, lite mettet fett og mye fisk. De oppfordrer helsesøstre og fastleger til å diskutere kosthold og mosjon med sine pasienter. Alt er viktig for å forebygge overvekt og livsstilsykdommer, nyttige bidrag til bedre folkehelse. Men befolkningen fortsetter å kjøpe brus og sjokolade og sitte altfor mye stille.
Folkehelse mer enn helsepolitikk
Hva skjer med folkehelsa hvis det blir vinutsalg i butikk? Hva skjer hvis alle norske byer ble verdens mest sykkelvennlige? Og hva ville skjedd dersom myndighetene plutselig doblet sukkeravgiften? Internasjonale studier tyder på at en økning i sukkeravgiften – og dermed et prishopp på sukkerholdige matvarer – ville ført til at folk kjøpte merkbart mindre kaker og godteri. Mindre sukkerkonsum er svært godt nytt for folkehelsen.
Vin i butikk, sykkelstier og sukkeravgift har konsekvenser for folkehelsa, men er utenfor helsemyndighetenes kontroll. Helsemyndighetene styrer ikke skatte- og avgiftssystemet hverken her til lands eller i andre land i Europa. Derfor må helsespørsmål løftes inn på økonomenes bord.
– Når statsbudsjettet fremforhandles, bør helseeffekten av ulike tiltak diskuteres, uavhengig av politikkområde, sa Ilona Kickbusch, direktør i Global Health Programme, da hun deltok på den Nordiske folkehelsekonferansen i slutten av august.
Les også: Rusbehandling nøkkel til bedre folkehelse
Sosial ulikhet utfordrer velferdssamfunnet
Hun mente folkehelse må diskuteres i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Helsemyndighetene må vise hvilke konsekvenser helse kan ha for samfunnet og for landets økonomi.
– Det betyr at helsefolk må lære seg å diskutere økonomisk politikk, og makroøkonomi må inn i helsefaglige utdanninger.
Kickbusch var også opptatt av sosiale ulikheter i helse. For eksempel, i Norge kan menn med høyere utdannelse forvente å leve seks år lengre enn menn uten høyere utdanning.
– Sosiale ulikheter i helse utfordrer velferdssamfunnet. På sikt kan store ulikheter true stabiliteten i samfunnet. Dette må både politikere og befolkningen ta innover seg, påpekte Kickbusch.
Økt forbrukermakt
Hun mente økt forbrukermakt er en utfordring i folkehelsearbeidet. Hun brukte borgermesteren i New York som eksempel. Det ble ramaskrik da borgermesteren ville innføre et forbud mot «super-size» brusbeger i byen. Motstanderne av lovforslaget mente borgermesteren innskrenket enkeltpersonens frihet og rett til å velge.
– Hvis vi mener det er fornuftig å bruke lovgivning eller skattesystemet til å begrense befolkningens tilgang på alkohol, tobakk, sukker og fett, må vi være forberedt på høylytte protester og debatt om individets frihet til å velge, understrekte hun.
Les også: Vil ha ny opptrappingsplan for rus